Hva jobber vi for?

Politisk program 2023-2025

Kap 1: Forebygging som fungerer

Forebygging handler overordnet om barn og unges sunne og trygge utvikling. På rusfeltet handler det spesifikt om å utsette rusdebut og redusere sjansen for utvikling av problematiske bruksmønstre. Forebygging er svært kostnadseffektivt, og selv konservative estimater antyder en 100-kroners avkastning for hver 10-krone som investeres i evidensbasert forebygging.

I Norge, så vel som resten av verden, er oppslutningen rundt forebygging stor. Imidlertid har det vært lite oppmerksomhet rundt innholdet i forebyggingen. Mange tiltak som har vært omtalt som forebyggende har gjerne utvist stor handlekraft, har fokusert på å nå ut til mange mennesker og har vært opptatt av signaleffekt. Noen eksempler fra Norge har vært NNPFs "Bry deg - si nei til narkotika"-kampanje og ransakinger med politihunder på skoler. Imidlertid tilsier forskning at slike tiltak i beste fall ikke har noen effekt, og i verste fall en heterogen effekt der enkelte får større sannsynlighet for tidlig rusdebut eller problematisk bruksmønster etter å ha vært utsatt for tiltaket.

Tryggere Ungdom er opptatt av at forebygging som gjennomføres må være forebygging som faktisk fungerer. Altså at tiltakene er basert på et solid forskningsgrunnlag og at de evalueres for å undersøke om de oppnår den ønskede effekten. Reguleringsmodeller for omsetning av rusmidler kan også være forebyggende, blant annet ved å utsette rusdebut ved at de begrenser barn og unges tilgang. Reguleringsmodeller har likevel blitt viet et eget kapittel i dette programmet (kap. 2).

Trygg oppvekst (evidensbasert primærforebygging)

Det er ikke rent tilfeldig hvem som ender opp med problematisk forhold til rus. Forskning har indikert en rekke risikofaktorer som predikerer rusproblematikk, f.eks. dårlige foreldreferdigheter, omsorgssvikt, svak tilknytning til skolen og marginaliserte nabolag. Å adressere disse risikofaktorene vil ikke bare redusere rusproblemer, men også redusere blant annet risikabel seksuell atferd, frafall i skolen, mental uhelse og kriminalitet. Fellestrekk for tiltak er at de retter seg mot styrking av sosial kompetanse og ferdigheter, og økt tilgang på sosiale tjenester og helsetjenester.

Tryggere Ungdom vil:

• Alle forebyggingstiltak skal være i tråd med FN og WHO sine internasjonale standarder for forebygging. Eksisterende tiltak som er i strid med FN og WHO sine internasjonale standarder skal avvikles.
• Nasjonale og kommunale forebyggingstiltak evalueres vitenskapelig for å undersøke effekt.

• Forebyggingstiltak er tilgjengelig for alle aldersgrupper, fra svangerskap til alderdom.

• En helhetlig tilnærming til forebygging der tiltak sees i sammenheng med hverandre.

• Sikring av økonomisk stabilitet for tiltakene over tid.

• SLT-samarbeidet må gjennomgå en systematisk evaluering.

Skole

Skolen er en viktig arena for å gi barn like muligheter i livet. Skolen skal bidra til at elevene mestrer livene sine og deltar i samfunnet. Imidlertid har skolen stort forbedringspotensial for å oppnå dette målet når det kommer til håndtering av rusbruk. Flere skoler har hatt, eller har fremdeles, stigmatiserende praksis som urinprøvetaking, uthenging av elever og fryktformidling om rus. Slik praksis er skadelig for elevene og kan hindre dem i å lykkes i livene sine. Det forebyggende arbeidet på skolene må være evidensbasert og ikke bidra til å stigmatisere elever.

Tryggere Ungdom vil:

• Alle elever skal sikres et trygt og helsefremmende skolemiljø.
  
• Rusforebyggende tiltak på skolen skal avvikles om de er i strid med FN og WHO sine internasjonale standarder for forebygging.
  
• Skolene skal aldri gjennomføre rustesting av elever ved mistanke om bruk, og ransaking av elever og deres eiendeler ved mistanke om besittelse skal kun forekomme ved akutt fare for liv og helse.
  
• Det skal ikke gjennomføres enkeltundervisningstimer som legger stor vekt på formidling av farene ved rusbruk og moralundervisning.
  
• Politi og mennesker med tidligere rusavhengighet som sådan skal ikke gjennomføre rusundervisning.
  
• På VGS skal elever motta skadeforebyggende undervisning om rus.
  
• Skolehelsetjenestens ruskompetanse må økes og taushetsplikten styrkes.
  
• Bortvisning skal ikke brukes som reaksjon på rusrelaterte overtredelser av skolens ordensreglement.
  
• Skolen skal ikke anmelde eller kontakte politiet om enkeltelever når det er snakk om bruk verken på eller utenfor skolen.
  
• Ordensreglement ved skolene skal styrke læringsmiljøet, ikke være til hinder for elevers undervisning.
  
• Elevers rett til personvern må ivaretas i SLT-samarbeidet. SLT samarbeidet skal ikke være et sted hvor elever angis til politiet.
  
• Folkehøyskolers praksis med skolekontrakter der elever må akseptere rustesting og ransaking må gjennomgås for å undersøke om den er i tråd med relevant lovverk.
  
• Elever med utfordringer knyttet til rus skal få tilgang til støtteressurser på skolen. Om nødvendig skal skolen henvise til andre hjelpeinstanser.
  
• Skolehelsetjenesten på videregående skoler skal sikres midler til å drifte en fullverdig skolehelsetjeneste med fysisk tilstedeværelse minimum tre dager i uken ved hver skole.
  
• Studentskipnader skal ikke ha som vilkår i leiekontraktene at bruk, besittelse og oppbevaring av illegale rusmidler fører til automatisk terminering av leiekontrakt.
  
  

Skadeforebygging

Søken etter bevissthetsendrende opplevelser er en sentral menneskelig drift. Det er ikke nødvendigvis rusmidlene i seg selv som er farlige, men selve bruken kan være på et kontinuum av risiko. Skadeforebyggende tiltak aksepterer at rusbruk vil forekomme og tar sikte på å redusere negative opplevelser, uønskede hendelser, skader og dødsfall.

Tryggere Ungdom krever:

• At korrekt og ikke-stigmatiserende informasjon om alle rusmidler og hvordan disse kan inntas på minst skadelig måte, samt hvordan man håndterer en eventuell nødsituasjon, er lett tilgjengelig.

• Skolehelsetjenestens ruskompetanse må økes og taushetsplikten styrkes.

• At rusundervisning på VGS gir skadeforebyggende informasjon til elevene.

• At anonyme rusmiddelanalysetjenester sikres offentlig støtte. Analysetjenestener må opprettes i alle store byer og det må åpnes for at prøver sendes per post fra andre steder i landet. On-site rusmiddelanalysetjenester skal kunne tilbys på festivalområder.

• Brukerutstyr og nalokson må gjøres tilgjengelig for anonym uthenting, også for de under 18 år.

Mental helse

De siste årene har man sett en økning av barn og unge som rapporterer om psykiske plager, økning av stress og ensomhet, og som diagnostiseres med psykiske lidelser. Denne utviklingen har en rekke relevante årsaksforklaringer, og det er viktig å treffe tiltak som bedrer situasjonen. Dette inkluderer tiltak som gir sosial mestring og tilhørighet, helsefremmende og balanserte livsstiler og lavterskel samtaletilbud. Dessuten er det viktig med kapasitet i spesialhelsetjenesten slik at man kan få hjelp raskt når man har behov.

Tryggere Ungdom krever:

• At det utarbeides utdanningsløp som forebygger mental uhelse, for eksempel med fokus på stressmestring og søvnkvalitet.
  
• Øke spesialisthelsetjenestens kapasitet.
  
• Styrke fritidstilbud som gir økt tilhørighet og mestring.
  
• Økt oppmerksomhet på viktigheten av fysisk aktivitet både i skolen og på fritiden.
  
• Økt oppmerksomhet om konsekvensene av overdreven skjermbruk.
• Økt investering i sosiale tilbud og tiltak for å redusere ensomhet blant studenter og unge voksne.
• Styrke lavterskel samtaletilbud for unge og sikre økonomisk støtte til tiltakene over tid.
  
• Kravet om at fastlege kun kan henvise skoleelever til BUP må fjernes slik at skolehelsetjenesten kan henvise elever direkte til BUP
  

Kap 2: Regulering
Etterspurte rusmidler er tryggere om de selges på et regulert marked. Med regulering kommer aldersgrenser, kontroll på styrkegrad og nye muligheter for å legge opp til sunnere bruksmønster. I tillegg flyttes penger fra kriminelle miljøer og inn i et lovlig marked. Under forbudstiden så man at andelen som brukte alkohol gikk noe ned, samtidig som bruken blant resten ble mer risikabel. For å tilrettelegge for effektiv smugling var det en fordel at produktet var så sterkt som mulig, sånn at det ble mange brukerdoser per flaske. I tillegg vokste det frem et stort illegalt marked, og de kriminelle miljøene som oppsto som følge av dette forble aktive lenge etter forbudstiden var over. Nå ser vi en lignende situasjon med andre rusmidler. De blir mer potente og mer risikable for brukerne, samtidig som de er tilgjengelige for folk i alle aldre til alle døgnets tider. Uten regulering uteblir også muligheter for å legge opp til tryggere bruk. Slike muligheter er for eksempel kvoteordninger, selvbindingsverktøy som lar brukerne forplikte seg til en selvvalgt kvote (à la Norsk Tippings tapsgrense), prismodeller som belønner brukerne for måtehold og avgiftsmodeller som belønner utsalgsstedene for brukernes måtehold. Dette er noen av grunnene til at vi ønsker å bevege oss bort fra forbudspolitikken, og i retning av et regulert rusmarked.

Cannabisregulering

Cannabis regnes som et mindre skadelig rusmiddel enn alkohol og tobakk, men er ikke risikofritt. Cannabis er det mest utbredte alternative rusmiddelet i Norge. Hele 1 av 4 har prøvd cannabis, og 5% har brukt cannabis de siste 4 ukene. Forekomsten er høyere blant den yngre befolkningen. En liten andel av storforbrukere bruker mesteparten av cannabisen som produseres. En reguleringsmodell må sørge for at det svarte markedet utkonkurreres ved at brukere vil velge å kjøpe fra lovlige utsalgssteder, samtidig som det innføres tiltak for å hindre en økning av storforbrukere.

Tryggere Ungdom krever at reguleringen utformes etter følgende hensyn:

• Det innføres to parallelle systemer for salg av cannabis. Ett system med vanlig salg over disk rettet mot sporadiske brukere, hvor prisen er høy og antall gram per besøk begrenses, og ett klubbsystem rettet mot regelmessige brukere hvor prisen er lav og antall gram per måned begrenses. I klubbsystemet bør medlemskontingent og bindingstid gjøre det ulønnsomt for sporadiske brukere å melde seg inn, og storforbrukerne bør motiveres til å redusere forbruket sitt ved hjelp av selvbindingsverktøy og pris- og avgiftsincentiver.
  
• Industriens profittmotiv må adresseres for å unngå at kommersielle aktører spekulerer i overforbruk for å maksimere profitt. For eksempel gjennom progressive avgifter med makspris på varer, slik at industrien vil ha høyere profitt per enhet om kundene handler mindre mengder eller et svakere produkt.
  
• Styrkebegrensninger på varene som selges.
  

• Fastsette aldersgrenser som begrenser tilgang for mindreårige.
  
• Reklameforbud for cannabis.
  
• Det må åpnes for hjemmedyrking av et lite antall planter, men dette kan ikke være det eneste systemet for å dekke storforbrukernes behov i det legale markedet.
  
• På sikt, når det illegale markedet er lite, bør politiinnsats mot organiserte kriminelle som selger til unge intensiveres.
  
  

Regulering av alternative rusmidler utover cannabis

Med dagens forbudspolitikk er tilgjengeligheten stor for unge som kan oppsøke et døgnåpent uregulert marked med hjemlevering der ingen sjekker ID og det tilbys kvantumsrabatt. Brukerne kan aldri vite med sikkerhet hvordan rusmidlene produseres, faktisk innhold eller styrkegrad, noe som øker risikoen for helseskader og negative opplevelser. Det eneste som er sikkert er at det er illegale aktører som profitterer på dagens system, mens velferdsstaten kun dekker utgiftene til straffeforfølgelse og helsetjenester.

Tryggere Ungdom krever at regulering utformes etter følgende hensyn:

• Vi tror ikke at løsningen er å tillate kommersielt salg av alle rusmidler, men mener rusmidler må reguleres på den måten som best begrenser både helseskade og organisert kriminalitet. For de fleste rusmidler betyr dette å tilby mindre skadelige alternativ, mens det for andre kan bety behovsprøvd tilgang, servering under tilsyn, kvoteordninger med selvbindingsverktøy eller polsalg med høye avgifter.
  
• Sørge for hensiktsmessige aldersgrenser som begrenser tilgang til rusmidler for mindreårige. For eksempel servering under tilsyn, begrensede åpningstider og regelmessige kontroller av utsalgssteder.

• Psykoaktive planter og sopper må fjernes fra narkotikalista og hjemmedyrking av et begrenset antall planter og sopper må lovliggjøres.

• Adressere industriens profittmotiv, unngå at kommersielle aktører spekulerer i overforbruk for å maksimere profitt.

• Reklameforbud for rusmidler.

Alkohol- og tobakkspolitikk

Alkohol og tobakk er, sammen med koffein, de mest brukte rusmidlene i Norge. Den restriktive reguleringspolitikken av disse rusmidlene er viktig for folkehelsen. Samtidig er de helsemessige og sosiale konsekvensene som følge av bruk av disse rusmidlene betydelige. Årlig dør 6000 mennesker i Norge som følge av tobakksbruk og ca. 20% av alle sykehusinnleggelser er alkoholrelaterte. Derfor er det viktig å gjøre egnede tilpasninger av reguleringsmodellene for å forebygge en større andel av skadene.

Tryggere Ungdom krever at:

• Det tillates salg av tobakksfri snus med nikotin i Norge, ettersom dette er et betydelig mindre kreftfremkallende produkt enn snusen på markedet i dag.
  
• Aldersgrensen for inngang til utesteder bør senkes til 18 år slik at unge kan bruke alkohol i en tryggere, kontrollert situasjon, med voksenpersoner til stede.
  
• Det gjennomføres forsøk på kvoteordninger på utesteder der gjester ved ankomst binder seg til antall enheter for kvelden med en progressiv avgift, slik at prisen per enhet er høyere desto flere enheter som inkluderes i kvoten. Om personen likevel ønsker mindre kan kvoten skjæres ned slik at de siste enhetene har lavere avgift.
  
• Monopolordningen for alkoholholdige varer over 4,7% må videreføres.
  
• Det bør innføres krav om at alkoholholdige varer skjules i matbutikker, tilsvarende nikotin.
  
• Taxfree-ordningen for alkohol og tobakksvarer avvikles.
  
  

Miljø

Verden står i en klimakrise der menneskelig aktivitet ødelegger naturen og artsmangfold. Flere deler av verden opplever hyppig ekstremvær og det antas at mellom 10.000 og 100.000 arter utryddes hvert år. Vi som medbeboere i verden har et ansvar for å sikre jordens ivaretakelse og bør sørge for at vår aktivitet ikke bidrar til videre ødeleggelse. Både legale og illegale rusmarkeder har i dag destruktive konsekvenser for miljø i alle ledd fra produksjon, til distribusjon og bruk.

Tryggere Ungdom krever at:

• Miljøhensyn skal tillegges vekt i ruspolitikken. I tilfeller der kriminalisering av hele eller deler av rusmarkedet medfører miljøbelastning må alternativer utredes og innføres.

• Tobakksprodusenter må dekke kostnadene av opprydding av mikroplast i naturen som følge av produkter på avveie.

• Norge må sette fokus på miljøkonsekvenser ved rusmarkedene og arbeide internasjonalt for politiske endringer som reduserer miljøbelastningen. For eksempel; avvikle bruk av plantevernmidler for å drepe ulovlige kokaplantasjer, sørge for at drift av cannabisplantasjer ikke baserer seg på vannavledning, og verne om habitatene til coloradopadden.

• Det innføres en panteordning for snusbeholdere.
  
  

Sosial rettferdighet i reguleringsmodeller
Skadene fra krigen mot narkotika har rammet skjevt. Kriminaliseringen av alternative rusmidler i USA var rasistisk og klassisistisk motivert. Da Norge adopterte forbudspolitikken var det med disse undertonene og gikk her i landet hardt utover venstresidens antikrigsbevegelse. I moderne tid ser man at unge menn med minoritetsbakgrunn straffes uforholdsmessig ofte for narkotikalovbrudd. Dessuten har urfolk og religiøse grupper blitt hindret fra sin praksis av både forbudspolitikken og store multinasjonale selskaper.

Tryggere Ungdom krever at:

• Inntekter fra omsetning av alternative rusmidler i Norge fordeles etter prinsipper fra miljø-, sosial-, og gjenopprettende rettferdighet.

• Regulering av rusmidler ivaretar urfolks interesser, og tradisjonell og religiøs bruk av psykoaktive stoffer, både nasjonalt og internasjonalt.

• Grupper og lokalsamfunn som har vært involvert i uformelle rusmarkeder ikke forhindres fra deltakelse ved overgang til lovlige rusmarkeder, både nasjonalt og internasjonalt.

• Småskala, tradisjonelle bønder som dyrker alternative rusmidler skal ha et bærekraftig livsgrunnlag. Den juridiske reguleringen bør prioritere deres deltakelse i produksjon og forhindre at de mister sitt grunnlag i konkurranse med store private selskaper.

• Reguleringsmodeller fordeler makt og verdi utover produksjonskjeden og tillater alternative business-modeller som styrker lokalsamfunn.

Kapittel 3: Forbedre rettstilstanden

Avkriminalisering

Avkriminalisering innebærer at en handling fortsatt vil være ulovlig, men ikke lenger straffbar. Det er ikke grunnlag for å hevde at straff gir lavere eller mindre skadelig bruk. Samtidig er kontrollskadene som følge av straff høye. Straff skader, både for de som har et problematisk forhold til rus og for de som ikke har det. Straff kan øke avstanden til samfunnet, heve terskelen for å søke hjelp og bidra til at alternative rusbrukere utsetter seg for større risiko enn nødvendig. I alt er situasjonen i Norge i dag et godt eksempel på at straffelinjen har feilet. Vi har en restriktiv narkotikapolitikk, men er i overdosetoppen i Europa. Samtidig har Portugal, som har gjennomført en avkriminalisering, vesentlig færre overdosedødsfall per innbygger enn gjennomsnittet i Europa.

Tryggere Ungdom krever:

• Avkriminalisere bruk og besittelse, samt erverv og oppbevaring rimelige mengder til eget bruk av alle ulovlige rusmidler.

• Slette dommer relatert til bruk, besittelse, erverv og oppbevaring av alle ulovlige rusmidler fra vandelsattest.

• Offentlig beklagelse til alternative rusbrukere og andre som har blitt rammet av forbudspolitikken.

Nedkriminalisering

Fra 1964 til 1984 økte strafferammen for narkotikakriminalitet fra seks måneder, til lovens strengeste straff, 21 års fengsel. Rusreformutvalget skriver at perioden var preget av moralsk panikk og fordømmelse. Forskning viser at flertallet av de som soner fengselsdommer for narkotikakriminalitet selv er brukere, og at de såkalte bakmennene sjelden tas. Rusmiddelbruk har heller ikke gått ned i perioden fengslene har blitt fylt opp av personer som ellers kunne bidratt i samfunnet.

Tryggere Ungdom vil:

• Redusere straffenivået for narkotikakriminalitet.

Tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker

I kjølvannet av rusreformdebatten oppsto det en debatt om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Politiet påsto at de da ville miste muligheten til å ransake telefoner, personer og bolig, på jakt etter beviser på selgeren. Det førte til at det i februar 2022 kom et skriv fra Riksadvokaten om tvangsmiddelbruk i mindre alvorlige narkotikasaker. Der kom det frem at denne praksisen aldri hadde vært lovlig, og at politiet derfor har brutt loven overfor rusbrukere i flere tiår. Denne praksisen strider med grunnloven og EMK, og selv om politiet har beklaget at dette har skjedd, har saken fått svært lite formelle konsekvenser.

Tryggere Ungdom vil:

• At det ikke skal bli innført lover som åpner for uforholdsmessig tvangsmiddelbruk overfor rusbrukere.

• At bevis som er samlet inn med ulovlige metoder ikke skal kunne føres for retten i mindre alvorlige narkotikasaker, også kalt bevisavskjæring.

• At regjeringen skal komme med en offentlig beklagelse for urett som den norske stat har utsatt rusbrukere for.

Kvitteringsordning

Vi vet at minoritetsungdom har større sjanse for å bli stoppet og kontrollert av politiet. Dette skjer ofte i forbindelse med mistanke om bruk eller salg av illegale rusmidler. Når en gruppe blir stoppet uproporsjonalt mye av politiet, vil dette ofte føre til at de får mindre tillit til myndighetene. En ordning som kan bidra til å forebygge dette er en såkalt kvitteringsordning, hvor personer som blir stoppet av politiet får dokumentasjon på dette. Dette vil gjøre det lettere for de som blir stoppet å klage på urett de har blitt utsatt for, og det vil også medføre at politiet får bedre dokumentasjon på hvem som stoppes. Forhåpentligvis vil politiet ønske at statistikken skal stille dem i et godt lys, og de vil da få et insentiv for ikke å stoppe noen grupper i samfunnet mer enn andre.

Tryggere Ungdom krever at:

• Det innføres en nasjonal ordning hvor de som stoppes og kontrolleres av politiet får en kvittering som bekrefter at dette har skjedd.

Urinprøvekontrakter

Ungdom kan underlegges urinprøvekontrakter for å kontrollere rusfrihet enten som del av en straffereaksjon, eller som del av en frivillig ruskontrakt (mangler hjemmel). Det foreligger ingen forskning med dokumentert effekt av ruskontrakter. Derimot rapporteres det om uønskede konsekvenser av ordningen. Blant annet at å avlegge urinprøver foran fremmede, voksne oppleves som stigmatiserende og traumatiserende. Dessuten er det få stoffer annet enn cannabis som rustester er egnet for å avdekke. Dette kan medføre at ungdommer som bare brukte cannabis går over til mer risikable rusmidler i perioden de er underlagt kontrakten.

Tryggere Ungdom krever:

• Umiddelbar stans av alle ruskontrakter.

Rus og kjøreevne

Rusvirkning fra mange rusmidler påvirker kjøreevne negativt, og øker risikoen for ulykker. For alkohol er det en lovlig promillegrense på 0,2 som er fastsatt med henblikk på promillenivå som medfører nedsatt kjøreevne. I senere tid har det blitt bestemt lignende grenser for konsentrasjonsnivå av andre rus- og legemidler i blodet. Imidlertid så vet vi at blodkonsentrasjon for THC i svært liten grad reflekterer kjøreevne, og at dagens terskelverdier medfører at sjåfører som ikke er ruspåvirket blir straffet fordi det kan finnes små mengder THC i blodet lenge etter rusvirkningen har gitt seg.

Tryggere Ungdom vil:

• At man erstatter fastsatte terskelverdier for hvor mye THC man kan ha i blodet når man kjører bil, til et system som reflekterer faktisk kjøreevne. Dette kan for eksempel være en kognitiv test.

• Utrede hvorvidt blodverdiene for andre rusmidler egner seg for å vurdere kjøreevne.

• At edruelighetskravet for å ha førerkort ikke skal være strengere for brukere av alternative rusmidler enn for de som bruker alkohol.

Kap 4: Rusmidler og helsetjenester

Behandlingstilbud for ungdom med rusmiddelproblemer

Tidlig intervensjon i behandling av psykiske lidelser og rusmiddelproblemer har vist seg å være effektivt for å forhindre forverring av alvorlighetsgrad. Derfor er det viktig at det finnes gode behandlingstilbud som er tilpasset barn og unge. En rapport fra NIM finner at 40% av kommuner ikke har et godt nok behandlingstilbud, en tredjedel har for dårlig kapasitet og nesten 20% av kommunene manglet behandlingstilbud. Det er mangel på kompetanse rundt sentrale temaer innenfor rusbehandling som rusmidler og avhengighet. Flere steder tilbyr behandling som er ment for voksne og kun en av tre poliklinikker gir behandling rettet mot problematisk rusbruk.

Tryggere Ungdom krever:

• Barn og unge skal ikke få behandlingstilbud ment for voksne. I stedet må det tilbys behandling som tilpasses behovene til barn og unge.

• Alle kommuner skal ha et behandlingstilbud for ungdommer med rusmiddelproblemer.

• Kapasiteten må økes slik at behandlingstilbudene kan møte unges reelle behov

• Poliklinikker som behandler ungdom med samtidige rusmiddelproblemer og psykiske lidelser skal benytte behandlingsmetoder som er særlig rettet mot rusmiddelproblemer.
• Poliklinikker og andre behandligstilbuds grunnleggende kompetanse om rus og avhengighet må styrkes.

• Sengeplasser innen rus og psykiatri skal ikke bygges ned.
  

Sikre åpenhet mellom pasient og behandler

Flertallet av alle alternative rusbrukere har aldri vært i kontakt med helsevesenet vedrørende rusbruket sitt. En viktig årsak til dette er frykten for mulige sanksjoner. For eksempel risikerer brukere å miste førerkort selv om det ikke finnes holdepunkter for at de vil kjøre bil i ruspåvirket tilstand. Foreldre kan risikere at barnevernet involveres i familielivet eller til og med tap av foreldrerett. Dessuten kan brukere bli nektet sterke smertestillende for smertelindring selv om de aldri har hatt et problematisk bruk av slike legemidler. Denne velbegrunnede frykten for sanksjoner medfører svekket hjelpesøkende atferd, behandlingskvalitet og tillit til helsevesenet.

Tryggere Ungdom krever at:

• Det sikres at helsevesenet i sin praksis ikke vurderer informasjon om bruk av alternative rusmidler strengere enn bruk av lovlige rusmidler.

Rusmidler brukt i behandling

De siste årene har det vært en renessanse i bruk av psykoaktive stoffer i behandling. Mye forskning har blitt gjort internasjonalt med lovende resultater, blant annet for behandling med ketamin, cannabis, MDMA, sopp og LSD. I Norge tilbys i dag ketamin for behandlingsresistent depresjon og cannabis for symptomlindring av kroniske smerter. Imidlertid er det svært vanskelig å få tilgang til slik behandling og pasienter beretter om stigma og finansielle hindringer. På grunn av stoffenes status som rusmidler holdes deres bruk i behandling til helt andre standarder enn nye legemidler.

Tryggere Ungdom krever:

• Medisinsk bruk av "stigmatiserte" rusmidler vurderes på sine faktiske meritter, samt at brukerne ikke stigmatiseres.

• At det opprettes ketaminbehandling ved poliklinikker flere steder i landet, og at kravene for å få tilgang til behandlingen senkes.

• At medisinsk cannabis for kroniske smerter i praksis blir et relevant alternativ til opioider, eventuelt i kombinasjon med opioider, da påkjenningen for kroppen er mindre.

• At medisinsk cannabis gjøres tilgjengelig i norske apoteker, og for flere pasientgrupper enn de med kroniske smerter. Eksempelvis som søvnmedisin.

• Et kunnskapsløft i helsevesenet rundt effekten av ulike rusmidler i behandling.

• At det arbeides for å etablere et større fagmiljø rundt medisinsk cannabis i Norge.

• At salg av CBD-produkter tillates reseptfritt, slik de har gjort i EU.

• At det legges til rette for økt brukermedvirkning for medisinske cannabisbrukere gjennom brukerråd og lignende ordninger.

• Et økt kunnskapsløft i politiet om rusmidler i behandling, for at ikke pasienter skal behandles som kriminelle.

• Medisinsk cannabis skal komme inn under de allerede eksisterende refusjonsordningene.