De siste ukene har det blitt avdekket alvorlige overgrep begått av voksne mot ungdommer, i en fortsettelse av den mislykkede «krigen mot narkotika». TV2 har skrevet om Voss Folkehøgskole som har presset elever til ulovlige urinprøvekontrakter. I kontrakten til «Petter» sto det at han ikke fikk snakke «i positive vendinger om rusmidler, eller rus-episoder til andre elever». Han følte seg presset til å undertegne for ikke å bli kastet ut av skolen.
VG har skrevet om Borgund videregående i Ålesund som urintestet elever ulovlig i minst 15 år. Jon Christian Nordrum ved juridisk fakultet på Universitetet i Oslo kaller saken en skandale. På Twitter skriver han at: «Det ser ut til at skolene ofte utvikler disse ulovlige strategier for rusforebygging etter å ha vært i dialog med politiet. Det er behov for å granske politiets rolle i disse sakene.»
Vi støtter en slik granskning. 9. april uttalte Riksadvokaten at tvangsmidlene politiet sa de ville miste tilgangen til ved en rusreform, aldri har vært lovlige. Det er snakk om tvungne spytt- og urinprøver, samt ransaking av bolig, mobiltelefon og kroppens hulrom ved mistanke om bruk og besittelse av narkotika. Utbredelsen av denne praksisen blir nå gjennomgått av Riksadvokaten. I hvilken grad politiet har bidratt til lignende lovbrudd i skolen, er altså høyst relevant å få rede på.
Utestengt for lite kontroversielle meninger
Unge Venstre har flere ganger blitt utestengt fra skoledebatter fordi de har frontet et ønske om å ta cannabismarkedet vekk fra kriminelle gjenger og inn i kontrollerte rammer. Nylig skjedde det samme med Fremskrittspartiets Ungdom (FpU) på Tangen videregående skole i Kristiansand. Plakaten med «Weed bør legaliseres – change my mind» ble for sterk kost for ledelsen.
Samtidig har regjeringen i Tyskland fulgt etter Luxemburg, Canada, Uruguay, Sveits og en rekke amerikanske delstater ved å gå inn for regulering av cannabis. Standpunktet er altså ikke særlig kontroversielt i en internasjonal sammenheng.
Slike bortvisninger utgjør et alvorlig inngrep i ytringsfriheten til ungdomspolitikerne, og kan være med på å begrense det demokratiske engasjementet deres. Vi håper Ytringsfrihetskommisjonen omtaler dette når de leverer sin rapport om ytringsfrihetens kår, i august neste år.
Bryter Barnekonvensjonen
Barnekonvensjonens slår fast at barn ikke skal utsettes for «nedverdigende behandling eller straff», samt at barn som «beskyldes for, anklages for eller finnes å ha begått et straffbart forhold, har rett til å bli behandlet på en måte som fremmer barnets følelse av verdighet».
Visst kan ulovlige rusmidler ha alvorlige bivirkninger, særlig for ungdom. Men er stoffene så farlige at voksne kan se bort i fra Barnekonvensjonen, Grunnloven og ytringsfriheten i et ønske om å beskytte oss unge? De beste studiene som finnes om rusmidler, rangerer alkohol som det aller farligste, et stoff 94 prosent av voksne nordmenn ruser seg på. Selv om vi ønsker at skoleelever skal bruke så lite som mulig av både lovlige og ulovlige rusmidler, er det på tide å bli kvitt den moralske panikken knyttet til ulovlig rus.
Ikke godt nok av kunnskapsministeren
Den ene ungdommen i VG-saken sa at året med urinprøver var det verste i livet sitt. Det handler ikke bare om å tisse i en kopp foran en voksenperson i mange måneder. Det handler om stigmatisering og utestenging som følge av rykter hele skolen får vite om. Urinprøvekontrakter kan dessuten sette liv i fare, ved at cannabisbrukere går over til farligere stoffer som ikke kan spores, slik som GHB, heroin eller syntetisk cannabis.
Tvungne urinprøver er systematisk sosial kontroll av i all hovedsak vanskeligstilt ungdom. Den politiske responsen er et stygt eksempel på at statlige lovbrudd mot ungdom sjelden sanksjoneres. «Praksisen legger opp til et angiveri satt i system. Det er et overvåkningsregime som ikke hører hjemme i skolen,» sier Jon Christian Nordrum til VG. At lederen for opplæringslovutvalget sier noe slikt, bør få varsellampene til å blinke på Stortinget.
Kunnskapsminister Tonje Brenna fra Arbeiderpartiet fikk skriftlige spørsmål i Stortinget fra Venstres Ingvild Wetrhus Thorsvik om både sensuren av ungdomspartier og ulovlige urinprøver. Svaret er lite annet enn en bekreftelse av at dette er ulovlig.
Hvem vet egentlig hvor utbredt denne praksisen er? Hvor mange skoler har begått lovbrudd, og hvem er ansvarlige? Vi utfordrer til kunnskapsministeren og Kunnskapsdepartementet til å sette i gang en storstilt granskning.
Det er utenkelig at lovbrudd i denne skalaen mot voksne ville blitt ignorert på samme måte. Elever som har vært utsatt for dette, bør få en beklagelse. Det er på tide å sende et signal til norsk ungdom om at også de har rettigheter, og at brudd på disse vil få konsekvenser.
Innlegget er skrevet av Mikkel Ihle Tande, styreleder i Tryggere Ungdom, og signert av følgende:
Adrian Wilhelm Kjølø Tollefsen, leder i Mental Helse Ungdom
Alberte Bekkhus, leder i Rød Ungdom
André Nilsen, styreleder i Normal Norge
Andreas Brännström, leder i Fremskrittspartiets Ungdom
Ane Breivik, leder i Unge Venstre
Astrid Hoem, leder i AUF
Edvard Botterli Udnæs, leder av Elevorganisasjonen
Lea Mariero, leder i Press – Redd Barna Ungdom
Ola Svenneby, leder i Unge Høyre
Sina Inngjerdingen, leder i Humanistisk Ungdom
Synnøve Kronen Snyen, leder i Sosialistisk Ungdom
Tobias Stokkeland og Ulrikke Torgersen, talspersoner i Grønn Ungdom
Denne teksten ble publisert i Dagsavisen 15. desember 2021