Et av de forebyggende tiltakene som oftest er blitt løftet frem av reformens motstandere, er ruskontrakter. De siste månedenes medieoppslag om ulovlig bruk av ruskontrakter i skolevesenet har tydeliggjort at dagens forebygging oftere bærer preg av å ligne straff snarere enn hjelp. Det sier seg selv at det er noe fundamentalt galt med grunnprinsippene i tilnærmingen til unge når man ender opp med å bryte loven og traumatisere sårbare individer under dekke av hjelp. Å utøve effektiv og omsorgsfull hjelp til ungdom som sliter med rus, innebærer å bygge tillit på en måte som ikke lar seg gjøre under trussel om straff.
I tillegg har det kommet frem at politiets argumenter om at ransaking av barn og ungdoms kropper, soverom og mobiltelefoner, bortfaller ved en rusreform, er ugyldig. Riksadvokaten har vist at politiet har beskrevet ransakelsespraksiser som allerede er ulovlige. Det gjenstår å se hvor mange barn og unge som har vært utsatt for lovbrudd fra politiet i forebyggingens navn. Dette betyr dessuten at med dagens beviskrav er det svært vanskelig å tillegge barn og unge som bruker narkotika, en reaksjon. Dersom beviskravet senkes ved en rusreform, kan flere barn og unge som sliter med rus, komme inn i hjelpeapparatet gjennom de rådgivende enhetene i kommunene. I tillegg kan flere foreldre få informasjon om barnas problemer. Dagens straffetrussel oppfordrer barn og unge til å skjule dette fra voksne.
Istedenfor å fortsette i dette sporet er vi nødt til å begynne med forebygging som fungerer. FNs internasjonale standarder slår fast at dette er nødt til å innebære et system som inneholder:
- Et støttende politisk og juridisk rammeverk
- Empiri og forskning, samt evaluering av alle tiltak
- Koordinasjon av sektorer på flere ulike nivåer (nasjonalt, fylke og lokalt)
- Opplæring av beslutningstakere og aktører
- Villighet til å tilby nok ressurser til å opprettholde systemet over lang tid
- Tiltak må rettes mot spesifikke aldersgrupper og risikogrupper.
Det kommer til å bli en rusreform før eller siden. Det er bare å se på reformer som stadig kommer i være omkringliggende land i Europa og i amerikanske delstater, i tillegg til land i andre deler av verden. Stadig flere innser at dagens politikk er fullstendig feilslått. Dette gjelder også våre norske ungdomspartier og -organisasjoner. Det er med andre ord bare et spørsmål om tid. Dagens norske politikere kan velge å bli husket som de som gjennomførte endringen av ruspolitikken i en mer human og evidensbasert retning, eller vente til de ikke kan gjøre noe med det lenger, og bli husket som de som motsatte seg den viktigste sosialpolitiske reformen i vår tid.