Vedtekter for Tryggere Ungdom
§ 1. Navn og formål
§ 1.1. Navn
Organisasjonens navn er Tryggere Ungdom. Internasjonalt er navnet Safer Youth Norway. Navnet kan forkortes med hhv. initialene TU og SYN.
§ 1.2. Formål
Tryggere Ungdom er en landsomfattende ungdomsorganisasjon som jobber for å skape et tryggere samfunn for unge gjennom aktivisme, nasjonal og internasjonal politisk påvirkning, kunnskapsformidling og deltakelse i den offentlige debatt. Formålet skal oppnås ved å arbeide for å forebygge rusproblemer og annen psykisk uhelse, forebygge utenforskap og kriminalitet, fremme solidaritet med svakerestilte og bedre unges oppvekstvilkår.
Organisasjonen skal søke samarbeid på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer.
§ 1.3. Grunnlag
Tryggere Ungdom baserer sitt arbeid på et frivillig og ikke-kommersielt grunnlag og er partipolitisk og religiøst uavhengig. Tryggere Ungdom er ungdomsorganisasjonen til Foreningen Tryggere Ruspolitikk.
§ 2. Medlemskap og kontingent
§ 2.1. Medlemskap
Ordinært medlemskap er åpent for alle enkeltpersoner som er mellom 15 og 30 år. Ordinært medlemskap gir fulle demokratiske rettigheter, herunder valgbarhet til tillitsverv i organisasjonens organer på lokalt og nasjonalt nivå og møterett med tale-, forslags- og stemmerett på lokalt (evt. regionalt) nivå.
Støttemedlemskap er åpent for alle enkeltpersoner. Støttemedlemmer kan ikke ha tillitsverv eller stemmerett i organisasjonens organer, men kan innvilges møte- tale- og forslagsrett av det aktuelle organet.
For å utløse medlemsrettigheter må kontingenten være betalt for inneværende år, men før betalingsfristen utløper er det tilstrekkelig å ha betalt kontingent foregående år.
Medlemmer av organisasjonen blir automatisk tilknyttet sitt nærmeste lokallag med mindre sentralstyret vedtar noe annet.
§ 2.2. Kontingent
Kontingentsatser bestemmes og innkreves av sentralstyret som også fastsetter frister for innbetaling.
§ 2.3. Æresmedlemskap
Sentralstyret kan tildele æresmedlemskap til enkeltpersoner som har gjort en særskilt innsats for organisasjonens formål.
§ 3. Landsmøtet
§ 3.1. Om landsmøtet
Landsmøtet er organisasjonens øverste besluttende myndighet og skal avholdes annethvert år. Landsmøtet har myndighet til å fatte vedtak i alle saker som ikke er delegert sentralstyret iht. disse vedtektene.
§ 3.2. Landsmøtets sammensetning
Landsmøtet består av organisasjonens styre samt delegater valgt av årsmøtet eller styret i lokallagene. Disse møter med tale-, forslags- og stemmerett. Andre kan innvilges møte-, tale- og/eller forslagsrett etter vedtak av landsmøtet.
Hvert lokallag møter med to eller flere delegater på landsmøtet etter følgende fordelingsnøkkel:
- 5-14 medlemmer: 3 delegater
- 15-29 medlemmer: 4 delegater
- 30-49 medlemmer: 5 delegater
- 50-99 medlemmer: 6 delegater
- 100-149 medlemmer: 7 delegater
- 150-249 medlemmer: 8 delegater
- Mer enn 250 medlemmer: 9 delegater
§ 3.3. Innkalling og saksbehandling
Sentralstyret skal varsle om landsmøtet minimum to måneder før møtestart. Saksliste skal sendes senest to uker før møtestart. Forslag til saker som skal behandles må fremmes av sentralstyret, et lokallag eller en delegat senest en måned før landsmøtet.
På landsmøtet skal sentralstyret legge fram sin årsberetning og organisasjonens regnskap for foregående perioder, og sentralstyret skal presentere sine forslag til eventuelle strategier og arbeidsplaner for de kommende årene. Landsmøtet foretar valg av leder og styremedlemmer og medlemmer av en valgkomité.
§ 3.4. Ekstraordinært landsmøte
Ekstraordinært landsmøte skal gjennomføres dersom sentralstyret eller minst 1/4 av medlemmene krever det. Et ekstraordinært landsmøte skal utelukkende behandle saken som utgjør grunnlaget for innkallingen. Innkalling til ekstraordinært landsmøte skal varsles av sentralstyret minst tre uker før møtestart.
§3.5 Unntaksbestemmelser for landsmøtesammensetning
Dersom det er færre enn tre lokallag og/eller 400 ordinære medlemmer i foreningen, har alle ordinære medlemmer anledning til å delta som delegater med fulle rettigheter på landsmøtet. Bestemmelsene i § 3.2. om lokallagsrepresentasjon vil da ikke være gjeldende.
Dette punktet strykes når organisasjonen har over tre lokallag og/eller 400 ordinære medlemmer i foreningen.
§ 4. Sentralstyret og daglig ledelse
§ 4.1. Om sentralstyret
Sentralstyret er organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene og representantskapsmøtene og har ansvaret for den daglige driften og gjennomføringen av landsmøtets og representantskapets vedtak. Sentralstyret fastsetter organisasjonens budsjett og har ansvaret for økonomi og strategier innenfor rammene gitt av landsmøtet. Sentralstyret kan supplere seg selv ved frafall.
§ 4.2. Sammensetning og valgperiode
Sentralstyret består av leder og 6 til 11 styremedlemmer. I tillegg møter en representant fra sentralstyret til Foreningen Tryggere Ruspolitikk med tale- og forslagsrett. Generalsekretæren tiltrer sentralstyret med tale- og forslagsrett.
§ 4.3. Valg og valgperiode
Sentralstyret velges av landsmøtet og har sin funksjonsperiode frem til neste ordinære landsmøte. Sentralstyreleder velges alltid ved separat valg. Nestleder(e) konstitueres av sentralstyret selv i prioritert rekkefølge, dersom disse ikke er valgt av Landsmøtet. Kun kandidater som har meldt sitt kandidatur til verv i sentralstyret senest en måned før ordinært landsmøte har anledning til å stille til valg. Unntak kan gjøres av landsmøtet med 2/3 flertall.
§ 4.4. Sentralstyrets arbeid
Sentralstyret koordinerer arbeidet gjennom valgperioden i tråd med organisasjonens vedtekter, program, strategi og budsjett. Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av dets medlemmer er tilstede. Styreleder har ansvaret for innkalling til og ledelse av sentralstyret. Nestleder trer inn dersom styreleder har forfall.
§ 4.5. Arbeidsutvalg
Organisasjonens arbeidsutvalg består av styreleder, nestleder(e) og generalsekretæren. Utvalget møtes ved behov og tar avgjørelser etter fullmakt delegert fra sentralstyret.
§ 4.6. Daglig ledelse
Sentralstyret ansetter generalsekretær. Generalsekretæren har ansvaret for den daglige driften av organisasjonen, iverksettelse av sentralstyrets og landsmøtets vedtak, samt har personalansvaret og foretar øvrige ansettelser innenfor gitte budsjettrammer og i tråd med vedtatte føringer fra sentralstyret og landsmøtet. Sentralstyret fastsetter stillingsinstruks for generalsekretæren og styreleder har personalansvar for stillingen.
§ 5. Lokallag
§ 5.1. Om lokallag
Lokallagene er selvstendige enheter i organisasjonen og skal ha egen økonomi, egne vedtekter, eget årsmøte og et medlemsvalgt styre.
§ 5.2. Minimumskrav
Som minstekrav for å kunne være lokallag i organisasjonene gjelder følgende:
1) Laget må ha minst 5 medlemmer
2) Laget må ha avholdt et stiftelsesmøte eller årsmøte
3) Laget må ha et interimstyre eller årsmøtevalgt styre
4) Laget må ha vedtatt organisasjonens standardvedtekter for lokallag
5) Laget må følge organisasjonens formål, vedtekter og landsmøtevedtak
§ 5.3. Godkjenning
Sentralstyret godkjenner nye lokallag i organisasjonen og kan oppnevne interimstyrer for disse og kalle inn til stiftelsesmøter eller årsmøter ved behov. Sentralstyret kan trekke tilbake godkjenning som lokallag dersom vilkårene i § 5.2. brytes.
§ 5.4. Standardvedtekter
Sentralstyret fastsetter standardvedtekter for lokallag. Hvert lokallag må vedta disse som sine vedtekter. Eventuelle endringer av et lokallags vedtekter som avviker fra standardvedtektene må godkjennes av organisasjonens styre. Ingen endringer i lokallagenes vedtekter kan stride mot bestemmelser i organisasjonens nasjonale vedtekter.
§ 5.5. Lag i utlandet
Sentralstyret kan fastsette egne retningslinjer for godkjenning av lokallag i utlandet, herunder tilpasninger av standardvedtektene.
§ 6. Organisasjonstilknytninger
§ 6.1. Paraplyorganisasjoner og internasjonale organisasjoner
Sentralstyret kan vedta tilknytninger til paraplyorganisasjoner og internasjonale organisasjoner. Dersom slik tilknytning medfører større forpliktelser eller ikke er i tråd med organisasjonens strategier eller mål, må det behandles av landsmøtet.
§ 7. Organisatoriske bestemmelser
§ 7.1. Definisjoner
Kontingentår og regnskapsår for organisasjonen skal normalt følge kalenderåret. Unntak kan gjøres av sentralstyret. Alminnelig flertall er flere stemmer for enn mot et forslag. Absolutt flertall er mer enn halvparten av stemmene for et forslag. Absolutt flertall, 2/3 flertall, 3/4 flertall osv. regnes ut fra antall stemmeberettigede til stede under en votering eller et valg. I slike voteringer teller avholdende og blanke stemmer i praksis i mot.
§ 7.2. Voteringer
Alle vedtak i organisasjonens organer krever alminnelig flertall hvis ikke annet er spesifisert. Ved stemmelikhet tas en votering på nytt. Ved fortsatt stemmelikhet faller forslaget. En person kan aldri ha mer enn én stemme i organisasjonens organer.
§ 7.3. Valg
Alle kontingentbetalende ordinære medlemmer kan stille til valg til verv i organisasjonen.
Valg til alle organer skjer med alminnelig flertall og plass for plass. Alle valg foregår skriftlig så fremt ikke annet enstemmig vedtas.
Dersom det stiller flere enn to kandidater til en plass, avholdes det valgrunder til en er valgt. Dersom ingen av kandidatene oppnår et flertall av de avgitte stemmene i valgrunden, avholdes det ny valgrunde hvor kandidaten med færrest stemmer elimineres. Ved stemmelikhet mellom kandidater foretas omvalg, og skulle det fortsatt være stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 7.4. Suspensjon og opphør av medlemskap
Sentralstyret kan med 2/3 flertall suspendere et medlem eller avslutte en persons medlemskap. Ved suspensjon eller opphør av medlemskap bortfaller alle rettigheter og plikter gitt medlemmet iht. disse vedtektene og eventuelle tillitsverv suspenderes eller opphører. Slike vedtak kan ankes til landsmøtet for endelig avgjørelse.
§ 7.5. Supplering av sentralstyret
Sentralstyret har fullmakt til å supplere seg selv mellom landsmøter dersom det skulle velges
inn under syv (7) medlemmer
§ 7.6. Fullmakter
Sentralstyret fastsetter hvilke personer som innehar prokura og signerer for organisasjonen ved opptak av lån og andre finansielle disposisjoner nødvendige for å sikre en forsvarlig, daglig drift. Større økonomiske forpliktelser krever styregodkjenning.
§ 8. Vedtekter og oppløsning
§ 8.1. Vedtektsendringer
Vedtektsendringer kan kun foretas av landsmøtet med 2/3 flertall. Unntatt er endring av §§ 1, 8, 9 og 10, der en endring krever 2/3 flertall på to påfølgende landsmøter.
§ 8.2. Forslagsfrist og ikrafttredelse
Endringer trer i kraft etter landsmøtet er hevet med mindre annet vedtas med 3/4 flertall. Kun vedtektsendringer som er sentralstyret i hende senest to måneder før landsmøtet kan tas opp til behandling.
§ 8.3. Tolkning
Sentralstyret tolker vedtektene og har ansvar for at disse følges av alle ledd i organisasjonen.
§ 9. Oppløsning
§ 9.1. Sammenslutning
Landsmøtet kan vedta en sammenslåing med andre organisasjoner. Dersom organisasjonen går inn i en annen organisasjon medfører det oppløsning av organisasjonen jf. § 10.2. Forslag til sammenslåing må være sentralstyret i hende senest to måneder før et ordinært landsmøte for å kunne bli behandlet.
§ 9.2. Oppløsning
Oppløsning av organisasjonen krever 2/3 flertall på to påfølgende landsmøter med minst to måneders mellomrom. På det landsmøtet som bekrefter oppløsning skal det velges et avviklingsstyre som står for den formelle avviklingsprosessen. Forslag til oppløsning må være sentralstyret i hende senest to måneder før et ordinært landsmøte for å kunne bli behandlet.
§ 9.3. Overdragelse av eiendeler
Ved sammenslutning med en annen organisasjon skal organisasjonens eiendeler overdras denne med mindre det oppløsende landsmøtet vedtar noe annet. Ved oppløsning skal organisasjonens eiendeler tilfalle et formål i tråd med organisasjonens virksomhet, nærmere bestemt av det oppløsende landsmøtet.
§ 10. Formålsoppnåelse§ 10.1 Oppløsning ved formålsoppnåelseDersom formålet anses som helt eller i stor grad oppnådd skal organisasjonen oppløses. Vedtak om oppløsning som følge av formålsoppnåelse gjøres av et ekstraordinært landsmøte med alminnelig flertall og krever i tillegg tilslutning fra 2/3 av formålskomiteen. Får forslaget ikke nødvendig tilslutning fra formålskomiteen kan landsmøtet likevel vedta oppløsning med 2/3 flertall. Med formålskomiteen menes en forsamling bestående av alle tidligere ledere og nestledere i organisasjonen som ikke er eller de siste 6 månedene har vært ansatt i eller utført betalte oppdrag for organisasjonen.§ 10.2. ProsessbestemmelserAlle organisasjonens medlemmer kan foreslå oppløsning som følge av formålsoppnåelse. Et slikt forslag skal forelegges formålskomiteen. Hvis det oppnår flertall der plikter sentralstyret å innkalle til et ekstraordinært landsmøte iht denne paragraf. Får det ikke tilslutning fra formålskomiteen kan sentralstyret likevel vedta å innkalle til slikt landsmøte.Oppløsning etter denne paragraf følger ellers bestemmelsene i § 10.3.
§ 11. Valgkomité
§ 11.1. Ansvar
Valgkomitéen har ansvar for å innstille på kandidater til alle verv som velges av landsmøtet,
men kan ikke innstille på seg selv. Landsmøtet innstiller på valgkomité.
§ 11.2. Frister for valgkomitéen
Valgkomité skal ha innstillingen til valg klar senest to uker før landsmøtet.
§ 11.3. Hvem kan velges inn i valgkomitéen?
Alle som ønsker å stille til valg i valgkomitéen. Man trenger ikke å være medlem for å være i
valgkomitéen.
§ 11.4. Struktur
Valgkomitéen består av leder, samt to eller fire medlemmer, og to varamedlemmer. Verv i
valgkomitéen kan innehas i maksimalt fire år sammenhengende.
§ 11.5. Valgkomitéens rettigheter på landsmøtet.
Valgkomiteen har tale- og forslagsrett på møtet.