Vedtekter
Vedtekter for Tryggere Ungdom
§ 1. Navn og formål
§ 1.1. Navn
Organisasjonens navn er Tryggere Ungdom. Internasjonalt er navnet Safer Youth Norway. Navnet kan forkortes med hhv. initialene TU og SYN.
§ 1.2. Formål
Tryggere Ungdom er en landsomfattende ungdomsorganisasjon som jobber for å skape et tryggere samfunn for unge gjennom aktivisme, nasjonal og internasjonal politisk påvirkning, kunnskapsformidling og deltakelse i den offentlige debatt. Formålet skal oppnås ved å arbeide for å forebygge rusproblemer og annen psykisk uhelse, forebygge utenforskap og kriminalitet, fremme solidaritet med svakerestilte og bedre unges oppvekstvilkår.
Organisasjonen skal søke samarbeid på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer.
§ 1.3. Grunnlag
Tryggere Ungdom baserer sitt arbeid på et frivillig og ikke-kommersielt grunnlag og er partipolitisk og religiøst uavhengig. Tryggere Ungdom er ungdomsorganisasjonen til Foreningen Tryggere Ruspolitikk.
§ 2. Medlemskap og kontingent
§ 2.1. Medlemskap
Ordinært medlemskap er åpent for alle enkeltpersoner som er mellom 15 og 30 år. Ordinært medlemskap gir fulle demokratiske rettigheter, herunder valgbarhet til tillitsverv og tale-, forslags-, og stemmerett ved møter i medlemmets fylkes- og lokallag. Kun ordinære medlemmer kan velges som delegater til landsmøte.
Støttemedlemskap er åpent for alle enkeltpersoner. Støttemedlemmer kan ikke ha tillitsverv eller stemmerett i organisasjonens organer, men kan innvilges møte-, tale- og forslagsrett av det aktuelle organet.
For å utløse medlemsrettigheter må kontingenten være betalt for inneværende år, men før betalingsfristen utløper er det tilstrekkelig å ha betalt kontingent i foregående år.
Medlemmer av organisasjonen blir automatisk tilknyttet sitt nærmeste lokal- og fylkeslag med mindre sentralstyret vedtar noe annet.
§ 2.2. Kontingent
Kontingentsatser bestemmes og innkreves av sentralstyret som også fastsetter frister for innbetaling.
§ 2.3. Æresmedlemskap
Sentralstyret kan tildele æresmedlemskap til enkeltpersoner som har gjort en særskilt innsats for organisasjonens formål.
§ 3. Landsmøtet
§ 3.1. Om landsmøtet
Landsmøtet er organisasjonens øverste besluttende myndighet og skal avholdes annethvert år. Landsmøtet har myndighet til å fatte vedtak i alle saker som ikke er delegert sentralstyret iht. disse vedtektene. Sentralstyret har ansvaret for å forberede og arrangere landsmøte.
§ 3.2. Landsmøtets sammensetning
Landsmøtet består av organisasjonens sentralstyre samt medlemsvalgte delegater fra fylkeslagene. Disse møter med tale-, forslags- og stemmerett. Andre kan innvilges møte-, tale- og/eller forslagsrett etter vedtak av landsmøtet. Bare medlemmer som har betalt kontingent for inneværende år har stemmerett på landsmøtet.
Hvert fylkeslag møter med én eller flere delegater på landsmøtet etter følgende fordelingsnøkkel:
● 5-29 medlemmer: 1 delegater
● 30-99 medlemmer: 2 delegater
● Mer enn hundre medlemmer: 3 delegater
§ 3.3. Innkalling og saksbehandling
Sentralstyret skal varsle om landsmøtet minimum to måneder før møtestart. Forslag til saker som skal behandles må fremmes av sentralstyret, et lokallag, et fylkeslag eller en delegat senest en måned før landsmøtet. Saksliste skal sendes senest to uker før møtestart.
På landsmøtet skal sentralstyret legge fram sin årsberetning og organisasjonens regnskap for foregående perioder, og sentralstyret skal presentere sine forslag til eventuelle strategier og arbeidsplaner for de kommende årene. Landsmøtet foretar valg av sentralstyre og medlemmer av en valgkomité.
§ 3.4. Ekstraordinært landsmøte
Ekstraordinært landsmøte skal gjennomføres dersom sentralstyret eller minst 1/4 av medlemmene krever det. Et ekstraordinært landsmøte skal utelukkende behandle saken som utgjør grunnlaget for innkallingen. Innkalling til ekstraordinært landsmøte skal varsles av sentralstyret minst tre uker før møtestart.
§3.5 Unntaksbestemmelser for landsmøtesammensetning
Dersom det er færre enn tre fylkeslag og/eller 400 ordinære medlemmer i foreningen, har alle ordinære medlemmer som har betalt kontingent innen én måned før landsmøtet anledning til å delta som delegater med fulle rettigheter. Bestemmelsene i § 3.2. om lokallagsrepresentasjon vil da ikke være gjeldende.
Dette punktet strykes når organisasjonen har over tre lokallag og/eller 400 ordinære medlemmer i foreningen.
§ 4. Sentralstyret og generalsekretær
§ 4.1. Om sentralstyret
Sentralstyret er organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene, og har ansvaret for den daglige driften og gjennomføringen av landsmøtets vedtak. Sentralstyret fastsetter organisasjonens budsjett og har ansvaret for økonomi og strategier innenfor rammene gitt av landsmøtet. Sentralstyret kan supplere seg selv ved frafall, eller dersom det på aktuelle tidspunktet består av 6 eller færre medlemmer.
§ 4.2. Sammensetning og valgperiode
Sentralstyret består av 5 til 9 medlemmer. Dette inkluderer en styreleder og en eller to nestleder(e).
I tillegg kan en representant fra sentralstyret til Foreningen Tryggere Ruspolitikk møte med tale- og forslagsrett. Generalsekretær tiltrer sentralstyret med tale- og forslagsrett.
§ 4.3. Valg og valgperiode
Sentralstyret velges av landsmøtet og har sin funksjonsperiode frem til neste ordinære landsmøte. Styreleder velges alltid ved separat valg. Nestleder(e) og økonomiansvarlig konstitueres av sentralstyret selv, dersom disse ikke er valgt av landsmøtet. Kun kandidater som har meldt sitt kandidatur til verv i sentralstyret senest en måned før ordinært landsmøte har anledning til å stille til valg. Unntak kan gjøres av landsmøtet med 2/3 flertall.
§ 4.4. Sentralstyrets arbeid
Sentralstyret koordinerer arbeidet gjennom valgperioden i tråd med organisasjonens vedtekter, program, strategi og budsjett. Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av dets medlemmer er tilstede. Styreleder har ansvaret for innkalling til og ledelse av sentralstyret. Nestleder trer inn dersom styreleder har forfall.
§ 4.5. Arbeidsutvalg
Organisasjonens arbeidsutvalg består av styreleder, nestleder(e) og generalsekretæren. Utvalget møtes ved behov og tar avgjørelser etter fullmakt delegert fra sentralstyret.
§ 4.6. Generalsekretær
Sentralstyret ansetter generalsekretær. Generalsekretæren har ansvaret for den daglige driften av organisasjonen, iverksettelse av sentralstyrets og landsmøtets vedtak, samt har personalansvaret og foretar øvrige ansettelser innenfor gitte budsjettrammer og i tråd med vedtatte føringer fra sentralstyret og landsmøtet. Sentralstyret fastsetter stillingsinstruks for generalsekretæren og styreleder har personalansvar for stillingen.
§4.7 Redaksjonelle endringer
Sentralstyret har fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer i alle organisasjonens dokumenter.
§4.8 Habilitetskomite
Sentralstyret plikter å sette ned en habilitetskomite ved begynnelsen av perioden. Den består av tre medlemmer. Det skal etterstrebes at to av medlemmene er fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk, og et er fra Tryggere Ungdom. Plassen til Tryggere Ungdom er i utgangspunktet forbeholdt generalsekretær, og kan aldri innehas av noen i sentralstyret.
Komiteens mandat er å ta stilling til saker der sentralstyret er inhabile. De kommer med et forslag om vedtak i disse sakene som de overleverer til sentralstyret.
Habilitetskomiteen har tale-, møte- og forslagsrett på landsmøtet.
§ 5. Lokallag
§ 5.1. Om lokallag
Lokallagene er selvstendige enheter i organisasjonen og skal ha egen økonomi, egne vedtekter, eget årsmøte og et medlemsvalgt styre. Lokallag er underlagt fylkeslag, og må rette seg etter vedtak i fylkesstyret og fylkesårsmøte.
§ 5.2. Minimumskrav
Som minstekrav for å kunne være lokallag i organisasjonen gjelder følgende: 1) Laget må ha minst 5 medlemmer.
2) Laget må ha avholdt et stiftelsesmøte eller årsmøte.
3) Laget må ha et interimstyre eller årsmøtevalgt styre. I begge tilfeller må styret ha en styreleder og en økonomiansvarlig. Rollene styreleder og økonomiansvarlig kan ikke innehas av samme person.
4) Laget må ha vedtatt organisasjonens standardvedtekter for lokallag. 5) Laget må følge organisasjonens formål, vedtekter og landsmøtevedtak.
§ 5.3. Godkjenning
Sentralstyret godkjenner nye lokallag i organisasjonen og kan oppnevne interimstyrer for disse og kalle inn til stiftelsesmøter eller årsmøter ved behov. Sentralstyret kan trekke tilbake godkjenning som lokallag dersom vilkårene i § 5.2. brytes.
§ 5.4. Standardvedtekter
Sentralstyret fastsetter standardvedtekter for lokal- og fylkeslag, som til en må til enhver tid rette seg etter disse. Eventuelle endringer av et lokallags vedtekter som avviker fra standardvedtektene må godkjennes av organisasjonens styre. Ingen endringer i lokallagenes vedtekter kan stride mot bestemmelser i organisasjonens nasjonale vedtekter.
§ 5.5. Lag i utlandet
Sentralstyret kan fastsette egne retningslinjer for godkjenning av lokallag i utlandet, herunder tilpasninger av standardvedtektene.
§ 5.6. Årsmøtet er det høyeste organet i lokallaget.
§ 5.7. Styret er det øverste organet i lokallaget mellom årsmøter. Styret velges av årsmøtet.
§ 6 Fylkeslag
§ 6.1. Om fylkeslag
Fylkeslagene er selvstendige enheter i organisasjonen og skal ha egen økonomi, egne vedtekter, eget årsmøte og et medlemsvalgt styre. De må forholde seg til de til en hver tid gjeldende fylkesgrensene. Fylkeslag er underlagt samme vedtekter som lokallag, med unntak av §5.1.
§ 7. Organisasjonstilknytninger
§ 7.1. Paraplyorganisasjoner og internasjonale organisasjoner
Sentralstyret kan vedta tilknytninger til paraplyorganisasjoner og internasjonale organisasjoner. Dersom slik tilknytning medfører større forpliktelser eller ikke er i tråd med organisasjonens strategier eller mål, må det behandles av landsmøtet.
§ 8. Organisatoriske bestemmelser
§ 8.1. Definisjoner
Kontingentår og regnskapsår for organisasjonen skal normalt følge kalenderåret. Unntak kan gjøres av sentralstyret. Alminnelig flertall er flere stemmer for enn mot et forslag. Absolutt flertall er mer enn halvparten av stemmene for et forslag. Absolutt flertall, 2/3 flertall, 3/4 flertall osv. regnes ut fra antall stemmeberettigede til stede under en votering eller et valg. I slike voteringer teller avholdende og blanke stemmer i praksis i mot.
§ 8.2. Voteringer
Alle vedtak i organisasjonens organer krever alminnelig flertall hvis ikke annet er spesifisert. Ved stemmelikhet tas en votering på nytt. Ved fortsatt stemmelikhet faller forslaget. En person kan aldri ha mer enn én stemme i organisasjonens organer.
§ 8.3. Valg
Alle kontingentbetalende ordinære medlemmer kan stille til valg til verv i organisasjonen.
Valg til alle organer skjer med alminnelig flertall og foregår skriftlig så fremt ikke annet enstemmig vedtas, eller det kun er en kandidat til det aktuelle vervet.
Dersom det stiller flere enn to kandidater til en plass, avholdes det valgrunder til en er valgt. Dersom ingen av kandidatene oppnår et flertall av de avgitte stemmene i valgrunden, avholdes det ny valgrunde hvor kandidaten med færrest stemmer elimineres. Ved stemmelikhet mellom kandidater foretas omvalg, og skulle det fortsatt være stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 8.4. Suspensjon og opphør av medlemskap
Sentralstyret kan med 2/3 flertall suspendere et medlem eller avslutte en persons medlemskap. Ved suspensjon eller opphør av medlemskap bortfaller alle rettigheter og plikter gitt medlemmet iht. disse vedtektene og eventuelle tillitsverv suspenderes eller opphører. Slike vedtak kan ankes til landsmøtet for endelig avgjørelse.
§ 8.5. Fullmakter
Sentralstyret fastsetter hvilke personer som innehar prokura og signerer for organisasjonen ved opptak av lån og andre finansielle disposisjoner nødvendige for å sikre en forsvarlig, daglig drift. Større økonomiske forpliktelser krever styregodkjenning.
§ 9. Vedtekter og oppløsning
§ 9.1 Vedtektsendringer
Vedtektsendringer kan kun foretas av landsmøtet med 2/3 flertall.
§ 9.2 Forslagsfrist og ikrafttredelse
Endringer trer i kraft etter landsmøtet er hevet med mindre annet vedtas med 2/3 flertall. Kun vedtektsendringer som er sentralstyret i hende senest to måneder før landsmøtet kan tas opp til behandling.
§ 9.3. Tolkning
Sentralstyret tolker vedtektene og har ansvar for at disse følges av alle ledd i organisasjonen.
§ 10. Oppløsning
§ 10.1. Sammenslutning
Landsmøtet kan vedta en sammenslåing med andre organisasjoner. Dersom organisasjonen går inn i en annen organisasjon medfører det oppløsning av organisasjonen jf. § 9.2. Forslag til sammenslåing må være sentralstyret i hende senest to måneder før et ordinært landsmøte for å kunne bli behandlet.
§ 10.2. Oppløsning
Oppløsning av organisasjonen krever 2/3 flertall på to påfølgende landsmøter med minst to måneders mellomrom. På det landsmøtet som bekrefter oppløsning skal det velges et avviklingsstyre som står for den formelle avviklingsprosessen. Forslag til oppløsning må
være sentralstyret i hende senest to måneder før et ordinært landsmøte for å kunne bli behandlet.
§ 10.3. Overdragelse av eiendeler
Ved sammenslutning med en annen organisasjon skal organisasjonens eiendeler overdras denne med mindre det oppløsende landsmøtet vedtar noe annet. Ved oppløsning skal organisasjonens eiendeler tilfalle et formål i tråd med organisasjonens virksomhet, nærmere bestemt av det oppløsende landsmøtet.
§ 11. Formålsoppnåelse
§ 11.1 Oppløsning ved formålsoppnåelse
Dersom formålet anses som helt eller i stor grad oppnådd skal organisasjonen oppløses. Vedtak om oppløsning som følge av formålsoppnåelse gjøres av et ekstraordinært landsmøte med alminnelig flertall og krever i tillegg tilslutning fra 2/3 av formålskomiteen. Får forslaget ikke nødvendig tilslutning fra formålskomiteen kan landsmøtet likevel vedta oppløsning med 2/3 flertall. Formålskomiteen er et organ som er åpent for alle tidligere styreledere og nestledere i organisasjonen som ikke er, eller de siste 6 månedene har vært, ansatt i eller utført betalte oppdrag for organisasjonen. Det skal etterstrebes at alle aktuelle kandidater deltar.
§ 11.2. Prosessbestemmelser
Alle organisasjonens medlemmer kan foreslå oppløsning som følge av formålsoppnåelse. Et slikt forslag skal forelegges formålskomiteen. Hvis det oppnår flertall der plikter sentralstyret å innkalle til et ekstraordinært landsmøte iht denne paragraf. Får det ikke tilslutning fra formålskomiteen kan sentralstyret likevel vedta å innkalle til slikt landsmøte.
Oppløsning etter denne paragraf følger ellers bestemmelsene i § 10.3.
§ 12. Valgkomité
§ 12.1. Ansvar
Valgkomitéen har ansvar for å innstille på kandidater til alle verv som velges av landsmøtet, men kan ikke innstille på seg selv. Landsmøtet innstiller på valgkomité.
§ 12.2. Frister for valgkomitéen
Valgkomitéen skal ha innstillingen til valg klar senest to uker før landsmøtet.
§ 12.3. Hvem kan velges inn i valgkomitéen?
Alle som ønsker å stille til valg i valgkomitéen. Man trenger ikke å være medlem for å være i valgkomitéen.
§ 12.4. Struktur
Valgkomitéen består av leder, samt to eller fire medlemmer, og to varamedlemmer. Verv i valgkomitéen kan innehas i maksimalt fire år sammenhengende.
§ 12.5 Habilitet
Alle medlemmer i valgkomitéen må gjøre det kjent for resten av komitéen dersom de har en relasjon til eventuelle kandidater som kan reise habilitetsspørsmål, slik at valgkomitéen samlet kan ta stilling til om det enkelte medlemmet er inhabil i avgjørelser eller ikke. I slike tilfeller kan valgkomiteen be styret om å fatte en endelig beslutning.
§ 12.6. Valgkomitéens rettigheter på landsmøtet. Valgkomiteen har tale- og forslagsrett på møtet.
§ 1. Navn og formål
§ 1.1. Navn
Organisasjonens navn er Tryggere Ungdom. Internasjonalt er navnet Safer Youth Norway. Navnet kan forkortes med hhv. initialene TU og SYN.
§ 1.2. Formål
Tryggere Ungdom er en landsomfattende ungdomsorganisasjon som jobber for å skape et tryggere samfunn for unge gjennom aktivisme, nasjonal og internasjonal politisk påvirkning, kunnskapsformidling og deltakelse i den offentlige debatt. Formålet skal oppnås ved å arbeide for å forebygge rusproblemer og annen psykisk uhelse, forebygge utenforskap og kriminalitet, fremme solidaritet med svakerestilte og bedre unges oppvekstvilkår.
Organisasjonen skal søke samarbeid på tvers av politiske og ideologiske skillelinjer.
§ 1.3. Grunnlag
Tryggere Ungdom baserer sitt arbeid på et frivillig og ikke-kommersielt grunnlag og er partipolitisk og religiøst uavhengig. Tryggere Ungdom er ungdomsorganisasjonen til Foreningen Tryggere Ruspolitikk.
§ 2. Medlemskap og kontingent
§ 2.1. Medlemskap
Ordinært medlemskap er åpent for alle enkeltpersoner som er mellom 15 og 30 år. Ordinært medlemskap gir fulle demokratiske rettigheter, herunder valgbarhet til tillitsverv og tale-, forslags-, og stemmerett ved møter i medlemmets fylkes- og lokallag. Kun ordinære medlemmer kan velges som delegater til landsmøte.
Støttemedlemskap er åpent for alle enkeltpersoner. Støttemedlemmer kan ikke ha tillitsverv eller stemmerett i organisasjonens organer, men kan innvilges møte-, tale- og forslagsrett av det aktuelle organet.
For å utløse medlemsrettigheter må kontingenten være betalt for inneværende år, men før betalingsfristen utløper er det tilstrekkelig å ha betalt kontingent i foregående år.
Medlemmer av organisasjonen blir automatisk tilknyttet sitt nærmeste lokal- og fylkeslag med mindre sentralstyret vedtar noe annet.
§ 2.2. Kontingent
Kontingentsatser bestemmes og innkreves av sentralstyret som også fastsetter frister for innbetaling.
§ 2.3. Æresmedlemskap
Sentralstyret kan tildele æresmedlemskap til enkeltpersoner som har gjort en særskilt innsats for organisasjonens formål.
§ 3. Landsmøtet
§ 3.1. Om landsmøtet
Landsmøtet er organisasjonens øverste besluttende myndighet og skal avholdes annethvert år. Landsmøtet har myndighet til å fatte vedtak i alle saker som ikke er delegert sentralstyret iht. disse vedtektene. Sentralstyret har ansvaret for å forberede og arrangere landsmøte.
§ 3.2. Landsmøtets sammensetning
Landsmøtet består av organisasjonens sentralstyre samt medlemsvalgte delegater fra fylkeslagene. Disse møter med tale-, forslags- og stemmerett. Andre kan innvilges møte-, tale- og/eller forslagsrett etter vedtak av landsmøtet. Bare medlemmer som har betalt kontingent for inneværende år har stemmerett på landsmøtet.
Hvert fylkeslag møter med én eller flere delegater på landsmøtet etter følgende fordelingsnøkkel:
● 5-29 medlemmer: 1 delegater
● 30-99 medlemmer: 2 delegater
● Mer enn hundre medlemmer: 3 delegater
§ 3.3. Innkalling og saksbehandling
Sentralstyret skal varsle om landsmøtet minimum to måneder før møtestart. Forslag til saker som skal behandles må fremmes av sentralstyret, et lokallag, et fylkeslag eller en delegat senest en måned før landsmøtet. Saksliste skal sendes senest to uker før møtestart.
På landsmøtet skal sentralstyret legge fram sin årsberetning og organisasjonens regnskap for foregående perioder, og sentralstyret skal presentere sine forslag til eventuelle strategier og arbeidsplaner for de kommende årene. Landsmøtet foretar valg av sentralstyre og medlemmer av en valgkomité.
§ 3.4. Ekstraordinært landsmøte
Ekstraordinært landsmøte skal gjennomføres dersom sentralstyret eller minst 1/4 av medlemmene krever det. Et ekstraordinært landsmøte skal utelukkende behandle saken som utgjør grunnlaget for innkallingen. Innkalling til ekstraordinært landsmøte skal varsles av sentralstyret minst tre uker før møtestart.
§3.5 Unntaksbestemmelser for landsmøtesammensetning
Dersom det er færre enn tre fylkeslag og/eller 400 ordinære medlemmer i foreningen, har alle ordinære medlemmer som har betalt kontingent innen én måned før landsmøtet anledning til å delta som delegater med fulle rettigheter. Bestemmelsene i § 3.2. om lokallagsrepresentasjon vil da ikke være gjeldende.
Dette punktet strykes når organisasjonen har over tre lokallag og/eller 400 ordinære medlemmer i foreningen.
§ 4. Sentralstyret og generalsekretær
§ 4.1. Om sentralstyret
Sentralstyret er organisasjonens øverste organ mellom landsmøtene, og har ansvaret for den daglige driften og gjennomføringen av landsmøtets vedtak. Sentralstyret fastsetter organisasjonens budsjett og har ansvaret for økonomi og strategier innenfor rammene gitt av landsmøtet. Sentralstyret kan supplere seg selv ved frafall, eller dersom det på aktuelle tidspunktet består av 6 eller færre medlemmer.
§ 4.2. Sammensetning og valgperiode
Sentralstyret består av 5 til 9 medlemmer. Dette inkluderer en styreleder og en eller to nestleder(e).
I tillegg kan en representant fra sentralstyret til Foreningen Tryggere Ruspolitikk møte med tale- og forslagsrett. Generalsekretær tiltrer sentralstyret med tale- og forslagsrett.
§ 4.3. Valg og valgperiode
Sentralstyret velges av landsmøtet og har sin funksjonsperiode frem til neste ordinære landsmøte. Styreleder velges alltid ved separat valg. Nestleder(e) og økonomiansvarlig konstitueres av sentralstyret selv, dersom disse ikke er valgt av landsmøtet. Kun kandidater som har meldt sitt kandidatur til verv i sentralstyret senest en måned før ordinært landsmøte har anledning til å stille til valg. Unntak kan gjøres av landsmøtet med 2/3 flertall.
§ 4.4. Sentralstyrets arbeid
Sentralstyret koordinerer arbeidet gjennom valgperioden i tråd med organisasjonens vedtekter, program, strategi og budsjett. Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst halvparten av dets medlemmer er tilstede. Styreleder har ansvaret for innkalling til og ledelse av sentralstyret. Nestleder trer inn dersom styreleder har forfall.
§ 4.5. Arbeidsutvalg
Organisasjonens arbeidsutvalg består av styreleder, nestleder(e) og generalsekretæren. Utvalget møtes ved behov og tar avgjørelser etter fullmakt delegert fra sentralstyret.
§ 4.6. Generalsekretær
Sentralstyret ansetter generalsekretær. Generalsekretæren har ansvaret for den daglige driften av organisasjonen, iverksettelse av sentralstyrets og landsmøtets vedtak, samt har personalansvaret og foretar øvrige ansettelser innenfor gitte budsjettrammer og i tråd med vedtatte føringer fra sentralstyret og landsmøtet. Sentralstyret fastsetter stillingsinstruks for generalsekretæren og styreleder har personalansvar for stillingen.
§4.7 Redaksjonelle endringer
Sentralstyret har fullmakt til å gjøre redaksjonelle endringer i alle organisasjonens dokumenter.
§4.8 Habilitetskomite
Sentralstyret plikter å sette ned en habilitetskomite ved begynnelsen av perioden. Den består av tre medlemmer. Det skal etterstrebes at to av medlemmene er fra Foreningen Tryggere Ruspolitikk, og et er fra Tryggere Ungdom. Plassen til Tryggere Ungdom er i utgangspunktet forbeholdt generalsekretær, og kan aldri innehas av noen i sentralstyret.
Komiteens mandat er å ta stilling til saker der sentralstyret er inhabile. De kommer med et forslag om vedtak i disse sakene som de overleverer til sentralstyret.
Habilitetskomiteen har tale-, møte- og forslagsrett på landsmøtet.
§ 5. Lokallag
§ 5.1. Om lokallag
Lokallagene er selvstendige enheter i organisasjonen og skal ha egen økonomi, egne vedtekter, eget årsmøte og et medlemsvalgt styre. Lokallag er underlagt fylkeslag, og må rette seg etter vedtak i fylkesstyret og fylkesårsmøte.
§ 5.2. Minimumskrav
Som minstekrav for å kunne være lokallag i organisasjonen gjelder følgende: 1) Laget må ha minst 5 medlemmer.
2) Laget må ha avholdt et stiftelsesmøte eller årsmøte.
3) Laget må ha et interimstyre eller årsmøtevalgt styre. I begge tilfeller må styret ha en styreleder og en økonomiansvarlig. Rollene styreleder og økonomiansvarlig kan ikke innehas av samme person.
4) Laget må ha vedtatt organisasjonens standardvedtekter for lokallag. 5) Laget må følge organisasjonens formål, vedtekter og landsmøtevedtak.
§ 5.3. Godkjenning
Sentralstyret godkjenner nye lokallag i organisasjonen og kan oppnevne interimstyrer for disse og kalle inn til stiftelsesmøter eller årsmøter ved behov. Sentralstyret kan trekke tilbake godkjenning som lokallag dersom vilkårene i § 5.2. brytes.
§ 5.4. Standardvedtekter
Sentralstyret fastsetter standardvedtekter for lokal- og fylkeslag, som til en må til enhver tid rette seg etter disse. Eventuelle endringer av et lokallags vedtekter som avviker fra standardvedtektene må godkjennes av organisasjonens styre. Ingen endringer i lokallagenes vedtekter kan stride mot bestemmelser i organisasjonens nasjonale vedtekter.
§ 5.5. Lag i utlandet
Sentralstyret kan fastsette egne retningslinjer for godkjenning av lokallag i utlandet, herunder tilpasninger av standardvedtektene.
§ 5.6. Årsmøtet er det høyeste organet i lokallaget.
§ 5.7. Styret er det øverste organet i lokallaget mellom årsmøter. Styret velges av årsmøtet.
§ 6 Fylkeslag
§ 6.1. Om fylkeslag
Fylkeslagene er selvstendige enheter i organisasjonen og skal ha egen økonomi, egne vedtekter, eget årsmøte og et medlemsvalgt styre. De må forholde seg til de til en hver tid gjeldende fylkesgrensene. Fylkeslag er underlagt samme vedtekter som lokallag, med unntak av §5.1.
§ 7. Organisasjonstilknytninger
§ 7.1. Paraplyorganisasjoner og internasjonale organisasjoner
Sentralstyret kan vedta tilknytninger til paraplyorganisasjoner og internasjonale organisasjoner. Dersom slik tilknytning medfører større forpliktelser eller ikke er i tråd med organisasjonens strategier eller mål, må det behandles av landsmøtet.
§ 8. Organisatoriske bestemmelser
§ 8.1. Definisjoner
Kontingentår og regnskapsår for organisasjonen skal normalt følge kalenderåret. Unntak kan gjøres av sentralstyret. Alminnelig flertall er flere stemmer for enn mot et forslag. Absolutt flertall er mer enn halvparten av stemmene for et forslag. Absolutt flertall, 2/3 flertall, 3/4 flertall osv. regnes ut fra antall stemmeberettigede til stede under en votering eller et valg. I slike voteringer teller avholdende og blanke stemmer i praksis i mot.
§ 8.2. Voteringer
Alle vedtak i organisasjonens organer krever alminnelig flertall hvis ikke annet er spesifisert. Ved stemmelikhet tas en votering på nytt. Ved fortsatt stemmelikhet faller forslaget. En person kan aldri ha mer enn én stemme i organisasjonens organer.
§ 8.3. Valg
Alle kontingentbetalende ordinære medlemmer kan stille til valg til verv i organisasjonen.
Valg til alle organer skjer med alminnelig flertall og foregår skriftlig så fremt ikke annet enstemmig vedtas, eller det kun er en kandidat til det aktuelle vervet.
Dersom det stiller flere enn to kandidater til en plass, avholdes det valgrunder til en er valgt. Dersom ingen av kandidatene oppnår et flertall av de avgitte stemmene i valgrunden, avholdes det ny valgrunde hvor kandidaten med færrest stemmer elimineres. Ved stemmelikhet mellom kandidater foretas omvalg, og skulle det fortsatt være stemmelikhet avgjøres valget ved loddtrekning.
§ 8.4. Suspensjon og opphør av medlemskap
Sentralstyret kan med 2/3 flertall suspendere et medlem eller avslutte en persons medlemskap. Ved suspensjon eller opphør av medlemskap bortfaller alle rettigheter og plikter gitt medlemmet iht. disse vedtektene og eventuelle tillitsverv suspenderes eller opphører. Slike vedtak kan ankes til landsmøtet for endelig avgjørelse.
§ 8.5. Fullmakter
Sentralstyret fastsetter hvilke personer som innehar prokura og signerer for organisasjonen ved opptak av lån og andre finansielle disposisjoner nødvendige for å sikre en forsvarlig, daglig drift. Større økonomiske forpliktelser krever styregodkjenning.
§ 9. Vedtekter og oppløsning
§ 9.1 Vedtektsendringer
Vedtektsendringer kan kun foretas av landsmøtet med 2/3 flertall.
§ 9.2 Forslagsfrist og ikrafttredelse
Endringer trer i kraft etter landsmøtet er hevet med mindre annet vedtas med 2/3 flertall. Kun vedtektsendringer som er sentralstyret i hende senest to måneder før landsmøtet kan tas opp til behandling.
§ 9.3. Tolkning
Sentralstyret tolker vedtektene og har ansvar for at disse følges av alle ledd i organisasjonen.
§ 10. Oppløsning
§ 10.1. Sammenslutning
Landsmøtet kan vedta en sammenslåing med andre organisasjoner. Dersom organisasjonen går inn i en annen organisasjon medfører det oppløsning av organisasjonen jf. § 9.2. Forslag til sammenslåing må være sentralstyret i hende senest to måneder før et ordinært landsmøte for å kunne bli behandlet.
§ 10.2. Oppløsning
Oppløsning av organisasjonen krever 2/3 flertall på to påfølgende landsmøter med minst to måneders mellomrom. På det landsmøtet som bekrefter oppløsning skal det velges et avviklingsstyre som står for den formelle avviklingsprosessen. Forslag til oppløsning må
være sentralstyret i hende senest to måneder før et ordinært landsmøte for å kunne bli behandlet.
§ 10.3. Overdragelse av eiendeler
Ved sammenslutning med en annen organisasjon skal organisasjonens eiendeler overdras denne med mindre det oppløsende landsmøtet vedtar noe annet. Ved oppløsning skal organisasjonens eiendeler tilfalle et formål i tråd med organisasjonens virksomhet, nærmere bestemt av det oppløsende landsmøtet.
§ 11. Formålsoppnåelse
§ 11.1 Oppløsning ved formålsoppnåelse
Dersom formålet anses som helt eller i stor grad oppnådd skal organisasjonen oppløses. Vedtak om oppløsning som følge av formålsoppnåelse gjøres av et ekstraordinært landsmøte med alminnelig flertall og krever i tillegg tilslutning fra 2/3 av formålskomiteen. Får forslaget ikke nødvendig tilslutning fra formålskomiteen kan landsmøtet likevel vedta oppløsning med 2/3 flertall. Formålskomiteen er et organ som er åpent for alle tidligere styreledere og nestledere i organisasjonen som ikke er, eller de siste 6 månedene har vært, ansatt i eller utført betalte oppdrag for organisasjonen. Det skal etterstrebes at alle aktuelle kandidater deltar.
§ 11.2. Prosessbestemmelser
Alle organisasjonens medlemmer kan foreslå oppløsning som følge av formålsoppnåelse. Et slikt forslag skal forelegges formålskomiteen. Hvis det oppnår flertall der plikter sentralstyret å innkalle til et ekstraordinært landsmøte iht denne paragraf. Får det ikke tilslutning fra formålskomiteen kan sentralstyret likevel vedta å innkalle til slikt landsmøte.
Oppløsning etter denne paragraf følger ellers bestemmelsene i § 10.3.
§ 12. Valgkomité
§ 12.1. Ansvar
Valgkomitéen har ansvar for å innstille på kandidater til alle verv som velges av landsmøtet, men kan ikke innstille på seg selv. Landsmøtet innstiller på valgkomité.
§ 12.2. Frister for valgkomitéen
Valgkomitéen skal ha innstillingen til valg klar senest to uker før landsmøtet.
§ 12.3. Hvem kan velges inn i valgkomitéen?
Alle som ønsker å stille til valg i valgkomitéen. Man trenger ikke å være medlem for å være i valgkomitéen.
§ 12.4. Struktur
Valgkomitéen består av leder, samt to eller fire medlemmer, og to varamedlemmer. Verv i valgkomitéen kan innehas i maksimalt fire år sammenhengende.
§ 12.5 Habilitet
Alle medlemmer i valgkomitéen må gjøre det kjent for resten av komitéen dersom de har en relasjon til eventuelle kandidater som kan reise habilitetsspørsmål, slik at valgkomitéen samlet kan ta stilling til om det enkelte medlemmet er inhabil i avgjørelser eller ikke. I slike tilfeller kan valgkomiteen be styret om å fatte en endelig beslutning.
§ 12.6. Valgkomitéens rettigheter på landsmøtet. Valgkomiteen har tale- og forslagsrett på møtet.