Terningkast til partiene 2026

Hvilke partier har best og verst cannabispolitikk? Tryggere Ungdom gir terningkast til partiene ut ifra standpunkt, straffefrihet, medisinsk cannabis, gjenopprettende tiltak, hvor mye de fremmer saken på Stortinget og uttalelser i media.

I forbindelse med cannabiskampanjen 2026 kaster vi terning på partienes cannabispolitikk. Vi har vurdert de ni stortingspartiene utifra deres ståsted i cannabisdebatten og hvor godt de jobber mot en reform.

MDG er det eneste partiet som får full pott, og det er fortjent. Programmet deres er det tydeligste i norsk politikk: cannabis skal underlegges streng, lovlig regulering, med egne utsalgssteder, aldersgrenser, stengetider og innholdsregulering. De er også det eneste partiet som faktisk har fremmet forslag om regulert omsetning på Stortinget, der de i tillegg ba om enklere og billigere tilgang til medisinsk cannabis. Ved siden av stortingsarbeidet driver de egen kampanje for regulering og har fremmet forslag om lokale cannabisreformer.

MDG nøyer seg ikke med å mene det riktige, de bruker posisjonen sin til å flytte debatten. Når både standpunkt, stortingsarbeid og synlighet er på plass, finnes det bare ett mulig terningkast. Vi triller en soleklar sekser.

Venstre har den lengste historikken på riktig side. De fikk rusreformen inn i regjeringsplattformen i 2017, var pådrivere for forliket i 2025 som ga forenklet forelegg uten rulleblad, og har programfestet både strengt regulert cannabisomsetning, avkriminalisering og medisinsk cannabis på resept. Få partier har betydd mer for at norsk ruspolitikk har beveget seg.

Det som skiller dem fra sekseren, er at de aldri har fremmet et eget forslag om cannabisregulering på Stortinget. Standpunktet står i programmet, men saken løftes ikke like aktivt som hos MDG. Vi triller en sterk femmer, og sekseren ligger klar den dagen de setter cannabisregulering på Stortingets dagsorden selv.

Rødt tok et stort steg da landsmøtet i mars 2025 vedtok å regulere omsetningen av cannabis i en vinmonopollignende modell, mot programkomiteens innstilling. Partiet vil også avkriminalisere bruk og besittelse, forenkle tilgangen til medisinsk cannabis, og stemte for forliket med rulleblad-lettelser.

På poengsummen alene ville Rødt fått en firer, fordi de så langt verken har fremmet saken på Stortinget eller vært synlige i debatten. Vi velger likevel å heve dem til en femmer: vedtaket er ferskt, og det ville vært urimelig å straffe dem for ikke å ha rukket å levere på et standpunkt de nettopp har fattet. Men forventningen er klar, dersom terningkastet skal stå må vedtaket omsettes i faktisk arbeid.

SV står støtt på avkriminalisering, vil utvide refusjonsordningen for medisinsk cannabis til flere pasientgrupper, og var med på forliket i 2025. Det er verdt honnør, og det gir dem poeng i flere kategorier.

Men på selve cannabisreguleringen sa landsmøtet i 2025 nei til å utrede regulert omsetning.Vi triller en treer, og det er opp til SV om ungdomspartiet deres får rett i at partiet havner på riktig side av historien neste gang.

Arbeiderpartiet fortjener anerkjennelse for forliket i 2025: forenklet forelegg som ikke synes på rullebladet, Likevel er situasjonen nå at barn skal utsettes for tvangsmiddelbruk, mens voksne skal slippe. Det er alvorlig.

Samtidig forsvarer partiet fortsatt forbudslinjen som gir kriminelle monopol på et marked ungdom allerede har full tilgang til, og avviser kontant enhver diskusjon om regulering. Fordi Ap ikke fører aktiv kamp mot reform, og faktisk har levert nedkriminalisering, lander de på en toer i stedet for en ener.

Høyre endret norsk rusdebatt da de tok til orde for avkriminalisering, og modellen deres om hjelp fremfor straff, sammen med deltakelsen i forliket, gir dem poeng på både straffrihet og gjenopprettende tiltak.

Men der stopper det. Høyre sier nei til å ta cannabismarkedet fra de kriminelle gjennom regulering, og har i praksis meldt seg ut av cannabisdebatten til fordel for en tøff kriminalpolitisk profil. Uenighet uten aktiv motarbeidelse gir en toer - men engasjementet fra Høie-årene er vanskelig å få øye på i dag.

KrFs program nevner ikke cannabis med ett ord, men partiet har likevel motstand mot ruspolitisk reform som en av sine fremste profilsaker. Mest alvorlig for oss som ungdomsorganisasjon: KrF vil gi politiet hjemmel til økt bruk av narkotikahunder i skolegården, et nytt tvangsmiddel rettet direkte mot ungdom.

Et parti som vil møte skoleelever med politihunder i stedet for kunnskap, og som aktivt kjemper mot reformer som beskytter unge mot stigma og rekruttering til alvorlig kriminalitet, kan ikke få mer enn én ener.

Ingen kjemper hardere mot cannabisregulering enn Senterpartiet. Nei til narkotika er vedtatt som kjernesak på landsmøtet, og i regjering sto partiet bak forslagene om tvungne rusprøver og en historisk opptrapping av straffelinjen. I november 2025 fremmet Sp-representanter til og med forslag om å reversere rulleblad-lettelsene fra forliket, slik at forenklede forelegg likevel skal føres i politiattester.

Dette er ikke passiv uenighet, men aktiv motarbeidelse av en politikk som beskytter unge, uten støtte i forskningen. Terningkast 1.

FrP vil at alle som bruker cannabis skal straffes, også syke og avhengige, og mener tvang inn i behandling kan være nødvendig. På egne nettsider slår de fast at det ikke må lønne seg å være narkotikaavhengig, en retorikk som legger skam og skyld på dem som sliter mest.

Ett lyspunkt finnes: FrP støtter medisinsk cannabis på resept ved dokumentert effekt, og var med på mindretallsforslaget om enklere tilgang i 2023. Det gir dem et helt poeng, men veier ikke opp for en straffelinje som rammer de mest sårbare. Terningkast 1.