Regjeringens rusreform er god, men kunne vært bedre

Fredag 19.02 la helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) og kunnskaps- og integreringsminister Guri Melby (V) frem regjeringens forslag til rusreform med bilder fra kampanjen Straff Skader i bakgrunnen (!). Det er nå klart at regjeringen vil gå inn for en avkriminalisering der forelegg og rulleblad erstattes med pålegg om oppmøte ved en rådgivningsenhet for narkotikasaker som skal gi individuelt tilpasset informasjon om farene ved narkotika og tilby hjelp og oppfølging.

Tryggere Ungdom er svært glade for at Regjeringen har valgt å lytte til anbefalingene fra Rusreformutvalget, Straffelovkommisjonen, FN og et samlet internasjonalt fagmiljø. Det er ikke mulig å dokumentere at straff har en forebyggende effekt, samtidig som vi vet at det gjør vondt verre: Straff stigmatiserer, påfører lidelse og fører til at mange ikke tør ta kontakt med hjelpeapparatet.

Likevel er det enkelte punkter vi mener kunne ha vært bedre i lovforslaget:

1. Terskelverdiene burde vært høyere:

Regjeringen har foreslått andre terskelverdier for straffrihet enn Rusreformutvalget, der enkelte (cannabis, kokain, amfetamin, heroin, legemidler) ligger mellom utvalgsflertallets forslag og mindretallets forslag, mens andre tilsvarer mindretallets forslag (GHB, khat, LSD) eller er enda lavere (fleinsopp, MDMA). Dette er ikke overraskende med tanke på at mye av kritikken mot Rusreformutvalgets forslag har gått ut på at de foreslåtte terskelverdiene var for høye. Vi frykter derimot at lave terskelverdier først og fremst gå ut over de tyngste brukerne. Det er ikke uvanlig at en tilvent heroinavhengig bruker mer enn ett gram heroin per døgn, og enkelte kan bruke flere gram. Med Regjeringens forslag vil de som bruker ett gram om dagen, måtte kjøpe heroin annenhver dag for å holde seg innenfor rammene av det straffrie.

Regjeringen har samtidig foreslått å innføre en nedre og en øvre terskelverdi for hvert stoff, der de øvre terskelverdiene tilsvarer dem som ble foreslått av Rusreformutvalgets flertall. I sjiktet mellom den nedre og øvre terskelverdien er innehav og erverv fremdeles straffbart, og politiet vil ha de samme tvangsmidlene som i dag, men normalreaksjonen skal være påtaleunnlatelse betinget av oppmøte til rådgivning. Dette betyr at man slipper straff hvis man møter opp hos den rådgivende enheten. Påtaleunnlatelsen vil derimot havne på uttømmende vandelsattest (politiattest), med mindre lovbruddet er begått før du har fylt 18 år.

2. Gebyret er ikke nødvendig.

Rusreformutvalget har utredet muligheten til å ilegge et administrativt gebyr der noen ikke møter til rådgivning som pålagt, men valgte ikke å anbefale dette, da de mente det ikke var godt faglig begrunnet og ville gå ut over de lite oppmøtesterke. Her har regjeringen landet på motsatt konklusjon, men likevel fulgt utvalgets anbefaling om at de rådgivende enhetene bør kunne utøve skjønn ved ileggelse av slike gebyr, slik at de ikke ilegges når det vil utgjøre en uforholdsmessig belastning i lys av personens økonomi eller livssituasjon. For eksempel hvis personen sliter med rusavhengighet og/eller fattigdom. Merk at slike gebyr aldri skal ilegges når noen er pålagt rådgivning som betingelse for påtaleunnlatelse.

Vi mener gebyret kunne vært droppet, men hvis det er dette som skal til, sammen med lavere terskelverdier, for at Arbeiderpartiet og/eller Fremskrittspartiet stemmer for reformen, er det et nødvendig onde.

3. Brukere burde få slettet merknader på sin vandelsattest for tidligere bruks- og besittelsessaker.

Rusreformutvalget legger i sitt forslag opp til at de som er tidligere straffet for lovbrudd som avkriminaliseres i rusreformen, skal kunne få slettet anmerkninger om dette fra rullebladet, eventuelt benådes hvis saken er nylig avgjort. Regjeringen har valgt ikke å gå inn for dette, under henvisning til at forholdene tross alt var straffbare da de fant sted, og at man ikke har tilbudt slik sletting ved en rekke andre anledninger der lovendringer har gjort noe straffritt.

Tryggere Ungdom mener dette er svært uheldig. Brukere fortjener oppreisning for vår tids største feilinvestering i straff. Formålet med rusreformen er å avstigmatisere, og rullebladet er stigmatiseringens mest konkrete uttrykk. Det bidrar også til å forsterke sosiale ulikheter, ettersom de med lav sosioøkonomisk status har mye større risiko for å bli tatt for narkotikalovbrudd, selv om de bruker mindre narkotika. Rusreformutvalget er klare på at kriminalisering aldri har kunnet rettferdiggjøres, og det er dypt urettferdig hvis noen fortsatt skal måtte lide under en avskaffet politikk.

Unge mennesker uten jobb blir nå utestengt fra en rekke yrker knyttet til omsorg for barn og unge, jobb som vekter og fra førstegangstjenesten. Dette er synd, da mange unge rusbrukere kunne hatt godt av å komme seg inn i førstegangstjenesten for å få struktur i hverdagen eller ønsker å jobbe med barn og unge for å hjelpe til med å forebygge eller løse utfordringer de selv hadde i oppveksten.

Alt i alt er vi derimot fornøyd med at regjeringen foreslår en avkriminalisering som er i tråd med anbefalingene fra FN. Hele partiet Venstre og helse- og omsorgsminister Bent Høie fra Høyre skal ha særlig honnør for deres innsats i arbeidet med denne reformen.