Foreningen Tryggere Ruspolitikk vil sette skadeforebygging i sentrum av norsk ruspolitikk. Vi jobber for å flytte fokus fra avskrekking og straff til opplysning, omsorg og menneskerettigheter.
Skadeforebygging i fokus
Norges ruspolitikk er blant de mest kontraproduktive i Europa. Enorm og vedvarende ressursbruk har resultert i katastrofale dødstall, tusenvis av fengslinger og enorme samfunnsøkonomiske kostnader, men ikke færre rusrelaterte skader.
Foreningen samler engasjerte samfunnsborgere, pårørende og brukere i arbeidet for at kunnskap om samfunnsmessige kostnader og skadevirkninger av rusbruk og ruspolitikk skal ligge til grunn for norsk og internasjonal ruspolitikk.
Foreningen samler engasjerte samfunnsborgere, pårørende og brukere i arbeidet for at kunnskap om samfunnsmessige kostnader og skadevirkninger av rusbruk og ruspolitikk skal ligge til grunn for norsk og internasjonal ruspolitikk.
Siste nytt
Ingen blir frisk av straff
Vi ønsker å flytte ansvaret for oppfølging av all rusmiddelbruk til helsesektoren, slik at alle rusmiddelbrukere kan søke hjelp eller veiledning uten å risikere straff eller andre sanksjoner. Kriminalisering gir sårbar ungdom en kriminell identitet og et kriminelt nettverk, og bidrar til stigmatisering og utenforskap. Mennesker som er i fare for å utvikle rusproblemer trenger trygghet, omsorg og inkludering – ikke ufred, fordømmelse og fremmedgjøring. Dagens nullvisjon gjør det vanskeligere å nå ut med skadeforebyggende tiltak, som f. eks. testing av rusmidlers renhet og innhold, utdeling av trygt brukerutstyr og pragmatisk rusopplysning. Foreningen Tryggere Ruspolitikk ønsker at Norge skal lære av erfaringene fra land som Portugal og Tsjekkia, hvor nedkriminalisering i kombinasjon med økt helsehjelp har ført til samfunnsøkonomiske besparelser, mindre kriminalitet, lavere terskel for å søke hjelp for rusproblemer, bedret brukerhelse og ingen særlig økning i rusmiddelbruk.
Medisinsk behandling er tryggere enn gateapoteket
De tyngste rusavhengige trenger lovlig, medisinsk tilgang til trygge medikamenter fremfor å måtte skaffe rusmidler ulovlig på gata. Ved å tilby heroinassistert behandling (HAB) i tillegg til dagens metadon- og buprenorfintilbud (LAR), samt åpne for bruk av benzodiazepiner, amfetaminpreparater og flere opioider, kan vi sørge for at de tyngste rusavhengige får bedre helse og funksjonsevne og slipper å begå kriminalitet. Erfaring fra både LAR og HAB i flere land viser i tillegg at substitusjonsbehandling gjør at gatemarkedet skrumper inn, da både kjøpere og selgere forsvinner inn i behandlingsprogrammet, og utgiftene til politi og rettsvesen faller betydelig. Ved å innføre HAB og opprette et substitusjonstilbud også ved benzodiazepin- og amfetaminavhengighet, vil vi trolig kunne undergrave størsteparten av det åpne gatemarkedet – og nå ut til langt flere rusavhengige enn vi klarer i dag.
Kontroll i stedet for frislipp
I dag står kriminelle for omsetningen av de fleste rusmidler. Dette gjør at enorme summer går til finansiering av annen, skadeligere kriminalitet – som terrorisme og menneskehandel. Selv om mange ulovlige rusmidler er vesentlig mindre skadelige enn lovlige rusmidler som alkohol og tobakk, gjør forbudspolitikken dem langt farligere å bruke på grunn av usikkerhet knyttet til renhet og innhold, samt utrygge bruksmåter knyttet til bl.a. manglende kunnskap, manglende skadeforebyggende tilbud og behov for å skjule bruken.
Løsningen er ikke å starte opp med kommersielt salg av alle rusmidler, men vi kan lære av erfaring med alkohol og tobakk, og innføre strenge reguleringer på omsetning og bruk. Hvert rusmiddel bør da reguleres den måte som i størst grad reduserer risikoen for rusrelatert skade i samfunnet.
Foreningen Tryggere Ruspolitikk ønsker at norske myndigheter skal utrede ulike reguleringsmodeller for flere rusmidler, slik at myndighetene kan føre kontroll med rusmidlenes renhet og innhold, og påse at inntektene fra omsetningen kommer samfunnet til gode fremfor organiserte kriminelle. Mens noen rusmidler kan selges på butikk med aldersgrense, slik snus eller øl selges i dag, kan andre selges på et eget pol/apotek med begrensninger på hvor mye og hvor ofte man kan kjøpe (som noen legemidler i dag), eventuelt omsettes til bruk på bestemt sted eller i et eget lokale (som dagens skjenkeordning eller nederlandske "coffee shops"), mens andre igjen kun bør være tilgjengelige i substitusjonsbehandling for dem som er rusavhengige.
Løsningen er ikke å starte opp med kommersielt salg av alle rusmidler, men vi kan lære av erfaring med alkohol og tobakk, og innføre strenge reguleringer på omsetning og bruk. Hvert rusmiddel bør da reguleres den måte som i størst grad reduserer risikoen for rusrelatert skade i samfunnet.
Foreningen Tryggere Ruspolitikk ønsker at norske myndigheter skal utrede ulike reguleringsmodeller for flere rusmidler, slik at myndighetene kan føre kontroll med rusmidlenes renhet og innhold, og påse at inntektene fra omsetningen kommer samfunnet til gode fremfor organiserte kriminelle. Mens noen rusmidler kan selges på butikk med aldersgrense, slik snus eller øl selges i dag, kan andre selges på et eget pol/apotek med begrensninger på hvor mye og hvor ofte man kan kjøpe (som noen legemidler i dag), eventuelt omsettes til bruk på bestemt sted eller i et eget lokale (som dagens skjenkeordning eller nederlandske "coffee shops"), mens andre igjen kun bør være tilgjengelige i substitusjonsbehandling for dem som er rusavhengige.
